Radon - hva er det og hvorfor bør du måle?

Vinteren er høysesong for radonmåling. Har du ikke målt radonnivåene i boligen din ennå, bør du gjøre det nå. Det hjelper ikke at naboen har målt og fått lave verdier - du kan likevel ha høye verdier i din bolig.

Du får høre hvordan en barnefamilie løste utfordringen med høye radonnivåer. I tillegg forteller to eksperter fra DSA og SINTEF alt du trenger å vite om den radioaktive gassen, hvordan du måler og hvilke tiltak du kan gjøre.

Du kan også lese mer om temaet her: https://dsa.no/radon

Chapters

• 2:16 Hva er radon?
• 2:54 Kan man se eller lukte radongass?
• 3:06 Hvordan kommer radon inn i huset?

Transcript

Introjingle

Siv-Anita: Vi har installert det i et helt vanlig rom. Det er en… egentlig en vifte som lager et undertrykk, som jeg har forstått, som er med på å suge radonen ut fra under huset, før den stiger opp i huset.

Hallfrid Simonsen: Det er jo ikke et stort anlegg, det er på en måte et rør her, som går opp fra bakken, og…

SA: Det ser jo ut som en luftekanal som du kobler på vifta på kjøkkenet, sånn egentlig.

Jingle

HS: Hjertelig velkommen til en ny episode av «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Temaet i dag er radon. Radon i innelufta i boligen din, vil du helst ikke ha. Men hvorfor det, egentlig? Hva er radon? Og hva kan du gjøre hvis du finner ut at du har for høye radonverdier? I løpet av denne episoden, skal du få svar på det.

Jingle

SA: Jeg vet ikke hvor jeg hørte om radon hen, men for meg er det kjent at det kan gi en lungeskade, og da var det naturlig for meg å måle.

HS: Vi er i et rekkehus et lite stykke utenfor Oslo. Her bor Siv-Anita, med mann, hund og to barn på 8 og 4 år. Sist vinter bestemte de seg for å sjekke radonverdiene i huset.

SA: Rapporten viste at det var høyere verdier enn anbefalt. Høyeste verdien var litt over 400, men den gjennomsnittlige for året var ca. 300.

Kort jingle

HS: Før vi hører mer om hva familien på fire har gjort etter at de fikk denne rapporten, skal vi ta ting litt fra starten. Jeg har derfor invitert to radoneksperter i studio. Det er Bård Olsen som jobber her i DSA, du er fysiker og har jobbet med radon hos oss siden 2008. Så har vi med John Einar Thommesen fra Sintef, med bakgrunn som biolog og byggingeniør, du har jobbet med inneklima, inkludert radon, i mange år.

HS: Vi starter med det grunnleggende først, Bård, hva er radon?

Bård Olsen: Mange tenker kanskje at radon er noe litt mystisk eller noe som er vanskelig å få grepet på, men radon er rett og slett en radioaktiv gass som dannes hele tiden nede i berggrunnen. Det at gassen er radioaktiv, det vil si at den sender ut stråling da, og det er denne stråling vi er bekymra for når det gjelder helsa. Men når radon er nede i bakken eller ute i friluft, så er ikke dette et problem, det er først når det kommer inn i hus at det blir en forurensning av innemiljøet.

HS: Men kan man se eller merke at man har det da, inne i huset?

BO: Nei, radon kan ikke ses eller merkes på noen måte. Sånn at for å finne ut om man har et radonproblem så må man gjennomføre en måling.

HS: John Einar, hvordan kommer radon inn i boliger?

John Einar Thommesen: Nå er det jo sånn at vi bygger husene våre enten rett oppå bakken, eller litt nedi bakken. Og når vi bygger huset nedi bakken, så har vi gjerne en kjeller. Og så er det sånn at den måten vi bygger på, så er det en del sprekker og utettheter i bygningen. Og gjennom disse utetthetene så kan det komme inn luft som inneholder radongass.

På vinteren så er dette, det er da problemet er størst kan man si, fordi da ligger forholdene veldig godt til rette for at radon kan komme inn. Det ene punktet er jo at det er frost i bakken, og det kan ligge snø oppå bakken som gjør at det blir tett, så den radonholdige luften forsvinner ikke bare opp på siden av huset, men den tar da den andre veien, som kan være inn i boligen via utettheter. Og på vinteren er det et ganske kraftig, faktisk, trykkforskjeller i huset, som gjør at det suges oppover i huset.

HS: Men er det noe man kan gjøre for å forhindre, eller i hvert fall sørge for at problemet blir mindre? 

JET: Heldigvis er det mye man kan gjøre. Men hva du gjør kommer litt an på for det første hvor stort problem du har, og ikke minst hva slags hus du har. Om huset ditt er nytt, om det er gammelt, hva slags grunnmur det har, hvor god tetting det har, hvordan ventilasjonsforholdene er, hvilke temperaturer du har i de forskjellige rommene og så videre. 

HS: Vi skal snakke litt mer om det med tiltak og sånn senere i programmet, men vi må også touche innom – hva er det med den radongassen? Hvorfor er den farlig? Hvorfor er vi opptatt av det?

BO: Når radon kommer inn i hus, så er dette en forurensning av innelufta. Og når du puster inn luft som inneholder radon, så får du en bestråling av lunger og luftveier. Og denne strålinga som kommer til lunger og luftveier, det kan føre til skader på de cellene som gjør at det over tid kan utvikle seg til kreftceller. Sånn at det er en sammenheng mellom det å bo med for høye radonnivåer og en økt risiko for å utvikle lungekreft.

HS: Er dette noe vi har vært klar over lenge, eller er det ny kunnskap?

BO: Ja, dette har vi vært klar over ganske lenge. Allerede på 1500-tallet så en at gruvearbeidere nede i Sør-Europa fikk lungeskade. Da visste en jo ikke om verken radioaktivitet eller hva radon var, men utpå 50-tallet, når urangruvedrift, når det ble mer og mer av det, så så man at gruvearbeidere fikk lungekreft, og etter hvert etablerte man en årsakssammenheng med radon. Og så er det gjort mange studier av radon i vanlige boliger da, hvor en også etablerte en sammenheng allerede i 1988, så ble radon klassifisert som et kreftfremkallende stoff av FNs kreftforskningsbyrå.

JET: Et viktig poeng her er også at nå i det siste så er vi mer og mer inne, og det gjør at vi får en større belastning. Før i tiden så var man nok mer ute, og husene var veldig trekkfulle. Det er klart at da må man tenke litt mer på hva slags innemiljø man utsettes for hele tiden.

HS: Så våre moderne, tette hus kan faktisk være et problem, er det det du mener?

JET: Nei, ikke akkurat at de er moderne og tette, bare det at vi mennesker er mye inne, rett og slett. Mye mer enn det vi var før.

HS: Du snakker om det med lungekreft, men hva vet vi mer generelt om det med helserisiko, knyttet til radon?

BO: Det å røyke er den viktigste årsaksfaktoren til det å få lungekreft, med radon som nummer to. Men det er også sånn at det er en veldig sterk sammenhengende effekt med røyking og radon, som gjør at de som røyker og i tillegg utsettes for radon, får en veldig mye høyere tilleggsrisiko. Sånn at flesteparten av de som år lungekreft av radon er også røykere i tillegg. Men det er også noen ikke-røykere som kan få lungekreft av radon alene. 

Jingle

HS: Hvis det er sånn at man verken kan se eller lukte radongass, hvordan vet man da om man har det inne? Så, Bård, hvordan finner man ut om man har radon i innelufta hjemme hos seg?

BO: Den eneste måten å finne ut det på er å foreta en måling.

HS: Vi skal tilbake til familien i rekkehuset og høre hvordan de gikk fram for å måle radon.

Kort jingle

SA: Jeg gjorde et søk på nettet og søkte etter sporingsfilmer. Fikk kjøpt fra et firma der som sendte dem i posten. Tre filmer som skulle legges ut forskjellige plasser i huset. Der lå de i tre måneder. Sendte dem tilbake i en frankert konvolutt og fikk en rapport tilbake.

HS: Og hva viste resultatet?

SA: Det kom en svarrapport der det stod «OBS! Høye verdier». Gikk inn og leste rapporten, og da var den høyeste verdien på litt over 400, og årsverdien var på cirka 300. 

HS: Hva var det som gjorde at dere tenkte dere ville måle?

SA: Vi har gjort det i alle boligene vi har bodd i. Det er bare noe som har vært med oss. Jeg har erfaring fra lungepasienter på sykehus som sykepleier, det er kanskje hovedgrunnen. Og så har jeg en mor som døde av lungekreft da hun var bare 40 år, så jeg tror det ligger litt der også.

Kort jingle

HS: Må alle måle, uansett hvor man bor og hva slags hus man bor i? 

BO: DSA anbefaler alle å måle radon i boligen sin. Eneste unntak er kanskje de som bor i høyere etasjer i blokkleiligheter, men ellers er vår anbefaling at alle må måle. Og selv om naboen din har målt, og kanskje har målt lave nivåer, så er det ikke sånn at det betyr at det er lave nivåer i ditt hus. Det må rett og slett en måling til, for det kan være store lokale forskjeller. Og det er også derfor en ikke kan stole på kart. Det fins jo kart som viser områder som er mer og mindre utsatt i Norge, og som en kan gå inn og se på selvfølgelig, men et sånt kart kan aldri si noe om et enkelthus. Det huset du selv bor i må du faktisk måle for å finne ut hva radonnivået er.

HS: Hva kommer det av at det er så store lokale forskjeller?

BO: Det er rett og slett at det er store geologiske forskjeller, variasjoner i grunnen som huset står på. Så kan det også være måten huset er bygd på, som jo til sist er det som avgjør om en har et radonproblem. Og dessuten så kan det også være tilkjørte fyllmasser som er brukt, som kan påvirke at man kan få høyere nivåer. 

HS: Men er det sånn at vi er spesielt utsatt for radon her i Norge?

BO: Ja, geologi og klima i Norge gjør at vi er ett av de landene i verden som er mest utsatt for radon og har blant de høyeste nivåene.

HS: Du var så vidt innom Bård at det kan ha noe å si hva slags hus du bor i. Er det sånn John Einar, er det forskjell på gamle hus, nye hus, type hus?

JET: Ja, absolutt. Det er veldig mange forskjeller. Vi har jo hus som er hundre år gamle, hvor man har en type kjeller kanskje bygd opp av store stein satt oppå hverandre, hvor det da er så å si åpent til grunnen rundt. Så har du andre hvor du har kanskje en betongvegg som er relativt tett, men som har fått noen sprekker etter årenes løp, og det har stått lenge, og det har kanskje vært byggearbeider ved siden av, så huset har satt seg litt og så videre. Så har vi metoder vi bygger på hvor vi bruker materialer som ikke er så lufttette, og da kan det lettere komme inn luft fra grunnen rundt.

HS: Hva med kommunene, har de et spesielt ansvar når det gjelder måling?

BO: Ja, kommunen har et ansvar for å følge opp selvfølgelig kommunale bygg, og særlig skoler og barnehager. De har også et tilsynsansvar for skoler og barnehager, og også radon i utleieboliger.

HS: Hva hvis man skal selge boligen sin, er det noe krav til at man kan vise til radonmålinger da, John Einar?

JET: Du har jo opplysningsplikt, så har du målt radon så må du oppgi det, at du har målt, og hvilke verdier du fikk. Men nå er det jo sånn at hvis du ikke har målt så har du ikke noe du kan oppgi, så da kommer ikke den informasjonen videre. Men det er helt klart at skal du kjøpe en bolig så er det et punkt som du bør etterspørre. Spør om det er målt radon, for det kan ha noe å si for om du er nødt til å gjøre en del tiltak i huset som du skal overta, så det er viktig å spørre om den informasjonen.

HS: Så utstyret skaffer man seg på egenhånd. Er det kostbart dette?

BO: Det å få gjort en radonmåling er veldig enkelt og ikke spesielt kostbart. Det trenger ikke koste mer enn en 400-500 kroner å få gjort en radonmåling i huset ditt. Og det er som sagt noe du kan gjennomføre selv da. Sånn at det å få målet radon er enkelt og rimelig å få gjort.

HS: Så det er bare å gå på nettet og søke seg fram, og finne et tilfeldig firma?

BO: Ja, stort sett er det det. Men det kan jo være fornuftig å sjekke opp det firmaet en velger da, og google og se om det er andre som har erfaringer med det firmaet. Og spør venner og bekjente om de har målt radon, og hva slags firma de bestilte målinger fra. I tillegg er det en del kommuner som har en ordning hvor en kan få bestilt radonmåling gjennom kommunen, så det er verdt å sjekke opp om det er tilfelle der du bor.

Jingle

HS: Nå kommer vi til det som kanskje er den viktigste delen, nemlig løsninga på problemet. For hvis det nå er sånn at man har fulgt rådene, og målt radon og funnet ut at man har høye verdier, hva skal man gjøre da? Og da er spørsmålet – hva er egentlig høye verdier, Bård?

BO: Egentlig så ønsker man ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til i den boligen en bor i, fordi at enhver radoneksponering gir en liten risikoøkning. Men i tillegg til det så har DSA anbefalt noen grenseverdier. Det er en tiltaksgrense på 100 Bq/m³, og en øvre grense på 200 Bq/m³. Så det vil si hvis en måler et radonnivå på over 100 Bq/m³, så er det anbefalt å gjøre tiltak for å få ned nivået. Og etter at en da har gjort tiltak og forsøkt, så er det 200 som gjelder som en øvre grenseverdi.

HS: Så hvis man har målt verdier over 100 og må gjøre tiltak, hva slags tiltak er det man da kan sette i gang med?

JET: Det enkleste, som man kanskje kan prøve i første omgang, det er rett og slett å sørge for bedre ventilasjon i det rommet hvor det målt for høye verdier, og se om det hjelper. Og da må du jo for så vidt ta en ny måling med den nye ventilasjonen din og se om det fungerer. I noen tilfeller bør du kanskje da, hvis det ikke hjelper med ventilasjon, så kan du hende at du bør kalle inn ekspertise for å finne de stedene hvor det lekker luft inn. Og de typiske stedene er der hvor det er gjennomføringer, for eksempel rørgjennomføringer. Og mellom vegg og gulv kan det være sprekker, og da kan det hende at det rett og slett hjelper å tette.

HS: Og hvis det ikke hjalp, hvilke andre alternativ har man?

JET: Da har man flere alternativer, men som sagt så er det lurt å kalle inn ekspertise. Det kommer litt an på hva slags bolig du har, for du er nødt til å vite litt mer om boligen din før du setter i gang tiltak. For det er sånn at noen av disse tiltakene de kan medføre skade. Det vil si at du kan risikere å få en fuktskade hvis du gjør noen tiltak. Og da må du vite hva du gjør. Nå er det jo sånn at den radonholdige luften den trenger jo opp fra grunnen, og hvis man kan klare å redusere trykket i grunnen, så vil du jo få bukt med problemet. Og det er et tiltak som vi ser at har veldig god effekt, hvis forholdene ligger til rette for det. Da må man rett og slett bore et hull i gulvet, og man må montere en vifte som suger luft fra grunnen. Da får man et lite undertrykk i grunnen, og da velger luften å gå ut gjennom rør og vifte i stedet for å gå inn i huset ditt.

HS: Er det dette som kalles en radonbrønn?

JET: Det er det som kalles en radonbrønn, eller et radonsug.

Kort jingle

HS: Det var denne løsningen Siv-Anita og familien gikk for, etter å ha hatt flere firmaer på befaring. De fikk installert en radonbrønn.

SA: Vi har installert det i et helt vanlig rom. Det er en… egentlig en vifte, som lager et undertrykk, som jeg har forstått, som er med på å suge radonen ut fra under huset, før den stiger opp i huset. Og da er det påkobla en vifte som fører radongassen ut av huset. Og da er det litt forskjellig hvor kraftig den vifta må stå på for å oppnå ønsket effekt.

HS: Så dere har ikke satt den på maks foreløpig?

SA: Nå står den på 50 prosent, som anbefalt.

HS: Så det betyr at dere ikke har fått sjekket enda om det virker?

SA: Nei, vi skal gjøre en måling nå, som skal gå over tre måneder, og da vil det vise seg om den har hatt den effekten vi ønsker.

HS: det er jo ikke et stort anlegg. Det er på en måte et rør her, som går opp fra bakken, og…

SA: Det ser jo ut som en luftekanal som du kobler på vifta på kjøkkenet, egentlig.

HS: Og dere har det i et rom inne i huset, men jeg vil tro at det for noen vil være mulig å ha dette ute?

SA: De foretrekker å sette det i et teknisk rom, som kjeller eller bod, inne- eller utebod. Men vi hadde ikke muligheten til det, sånn som vi bodde, så for oss ble dette den mest gunstige plassen å plassere det på.

HS: Jeg kan ikke si det er veldig plagsom støy?

SA: Nei, ikke i det hele tatt. Vi merker det ikke.

HS: For Siv-Anita og familien kom utgiftene til radonbrønn, med befaring og oppfølging i etterkant på til sammen 40.000 kroner.

Kort jingle

HS: Men må man gjøre tiltak hvis man har høye radonverdier? Er det et pålegg?

JET: Ja og nei, det kommer litt an på. Fordi hvis du måler for høye nivåer i din egen bolig, og ønsker å leve med det, så skal ingen nekte deg å leve med det. Med mindre du leier ut dette, da må du gjøre noe. For der er det regler som Bård snakket om tidligere. Det er helt klare regler på utleieboliger.

HS: Hvis man gjennomfører tiltak, hva skjer etterpå, når man har gjort det man tenker man bør?

JET: Etter man har gjort tiltak så må du selvfølgelig gjøre en ny måling, for å se at dette virker. Og det kan gjerne gå en vinter eller to, ikke sant, og man må gjøre en ny måling og så videre. Og vi anbefaler egentlig at du følge litt med videre også, for det kan jo skje ting underveis. La oss si at du har montert et sånt radonsug som jeg nevnte, så kan det jo skje at det skjer noe med vifta for eksempel, at den slutter å virke som den skal. Og da anbefaler man at man regelmessig følger litt med på dette her, som du følger med på andre ting på huset ditt.

HS: Nå snakker vi mest om hus man allerede bor i, men hva hvis man skal bygge nytt. Gjør man ne annet da?

JET: Ja, det gjør man for så vidt. For heldigvis er dette regulert i forskrifter og regelverk. Og der er det krav om å sikre seg mot radon. Så når man bygger nytt så skal det legges en radonsperre. Og det skal tilrettelegges for et tiltak som kan iverksettes senere hvis det likevel skulle vise seg at det blir for høye nivåer. Så i praksis, det som skjer på et nybygg, det er at man legger en radonmembran under huset, som sørger for at det ikke kommer noe radon opp i boligen senere. Men hvis det likevel gjør det, så har man et tiltak til som man gjør. Det er at man gjør det klart for radonsug, så disse rørene er allerede montert så man kan bare koble seg på senere, hvis det viser seg at det blir et problem senere.

HS: Betyr det at man ikke trenger å måle radon i nye hus?

JET: Nei, på ingen måte. Det anbefales absolutt at man måler i nye hus også. For det første så vet du ikke om det har fungert, de tiltakene som forskriften krever, så du er nødt til å ta en måling uansett, det er absolutt anbefalt. 

HS: Hvis du skal oppsummere – hva er det egentlig vi trenger å vite om radon?

JET: Jeg tenker at det er viktig å vite at radon er en reell problemstilling som man må ta seriøst, og vi anbefaler at alle måler uansett, både om du har nytt eller gammelt hus. Og være klar over at det er mulig å gjøre noe med problemstillingen. Det er mange tiltak du kan gjøre, og det trenger ikke nødvendigvis å koste veldig mye. 

HS: Har du noe å tilføye til det, Bård?

BO: Som John Einar sier så fins det effektive tiltak en kan få gjort, dersom det viser seg at man har et problem. Så oppfordringa må jo være å bestille en radonmåling nå i vinter og sikre at innemiljøet ditt er trygt og godt.

HS: Det får bli siste ordet i dag. Dagens episode er dermed over. Jeg heter Hallfrid Simonsen og jobber i kommunikasjonsenheten i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Har du innspill til hva vi bør snakke om i denne podkastserien, da kan du kontakte Strålevernet på Facebook, Instagram eller twitter. Ha det bra!