SIKRE KILDER - en podkast om stråling
SIKRE KILDER - en podkast om stråling
Radioaktiv forurensning - slik jobber vi for å begrense det
Tenker du på store ulykker ved kjernekraftverk, hvis begrepet "radioaktiv forurensning" blir nevnt? Radioaktiv forurensning kan være så mye mer enn det. Vi har radioaktivitet i miljøet rundt oss til enhver tid - visste du det?
Denne episoden handler om hvordan vi jobber for å begrense radioaktiv forurensning gjennom overvåkning og forvaltning. Vi snakker om hvor de radioaktive stoffene kommer fra, og om det er mulig å unngå radioaktiv forurensning helt.
Gjester i episoden er seniorrådgiver Elin Ohlin fra seksjon radioaktiv forurensning i DSA, og masterstudent Martin Hansebråten fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hansebråten hadde praksis i DSA våren 2024, og forteller om hvordan han har jobbet med temaet radioaktiv forurensning og miljøovervåkning.
Lurer du på hvordan det er å være praksisstudent i DSA, er dette episoden for deg!
Du kan lese mer om radioaktiv forurensning og avfall på våre nettsider.
Programleder: Hallfrid Simonsen fra kommunikasjonsenheten i DSA.
Musikk: So on track - Eternity Bro (Shutterstock)
Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på kommunikasjon@dsa.no.
00:00:02:98 – 00:00:29:33
Hallfrid Simonsen:
Hvis jeg sier radioaktivt utslipp, eller radioaktiv forurensning - tenker du da på store ulykker som Tsjernobyl og Fukushima? Da er du nok ikke alene. Men hvis jeg sier at radioaktiviteten er rundt oss hele tiden, og at det finnes radioaktivitet i miljøet til enhver tid, hva tenker du da? Hvordan kan det ha seg? Hvor kommer radioaktiviteten fra? Og er det greit at vi har det rundt oss?
00:00:37:06 – 00:01:30:34
Du hører på «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Jeg heter Hallfrid Simonsen, og jobber i kommunikasjonsenheten. I dag skal vi snakke om radioaktiv forurensning. Vi skal finne ut hvor de radioaktive stoffene kommer fra, og hva vi gjør for å begrense omfanget. Dagens episode er også en student-spesial! Vi har nemlig med oss en masterstudent som har praksis hos oss, og som har fått jobbe med nettopp denne problemstillingen. Vi skal høre hvordan det er å ha praksis hos oss, og hva man kan bruke den erfaringen til, kanskje. Og studenten, det er deg, Martin Hansebråten. Velkommen hit!
Martin Hansebråten:
Jo, tusen takk!
Hallfrid:
Vi har også med oss Elin Ohlin i studio. Du er rådgiver på seksjon radioaktiv forurensning, og har vært veileder for Martin mens han har vært her. Du har også selv skrevet master med veiledere fra DSA i sin tid. Så da ønsker vi velkommen til deg også!
Elin Ohlin:
Tusen takk!
00:01:32:08 – 00:02:37:59
Hallfrid:
Vi starter med en presentasjon av deg, Martin. Du tar en master i miljøkjemi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forkortet til NMBU, og dette semesteret har du hatt praksis hos oss. Vi skal snakke mer etter hvert om hva du har gjort som praksisstudent. Men først vil vi høre litt om hvordan du ble interessert i tematikken. Jeg vet du har vokst opp på et melkebruk i Etnedal i Valdres. Og en helt spesiell funfact om deg, er at du er født 26. april 2001, som er nøyaktig 15 år etter Tsjernobyl-ulykken. Har disse to tingene hatt noe å si for at du ble interessert i det med radioaktivitet, tror du?
Martin:
Ja, både ja og nei, på en måte. 26. april har nok ikke så veldig mye med mine karrierevalg å gjøre.
Hallfrid:
Men litt morsom funfact er det?
Martin:
Det er litt morsomt, og så er det litt sånn når jeg fyller runde tall da så går det jo alltid en dokumentar på tv om Tsjernobyl, så det har i hvert fall vært god propaganda, holdt jeg på å si.
00:02:37:88 – 00:03:51:07
Martin:
Men at jeg er vokst opp på… jeg er jo vokst opp på et lite fjellbruk oppe i Valdres da, og det har jo gjort at jeg har vært klar over hva stråling er, for det er på en måte noe som har vært snakket om rundt kjøkkenbordet, at det er liksom nedforing av sauer og slikt. Jeg kommer jo fra mjølkebruk, men fatter’n og moder’n har jo venner som driver med sau, og da har det liksom blitt nevnt på at dette har vært en ting som har skjedd og den slags. Og det har vel gjort at jeg har blitt litt mer klar over det. Men sånn rent karrierevalgsmessig, så begynte jeg på NMBU, fordi NMBU virket jo som en grei plass å studere, og noe helt nøyaktig hvor der hvor jeg skulle ende opp, visste jeg ikke når jeg begynte. Så jeg begynte jo på kjemi, og så gikk jeg over til bioteknologi. Og så oppdaget jeg det at jeg likte veldig godt økologi og forurensningsfag og slikt, og den problematikken, i løpet av studiene. Så egentlig så har jeg sakte men rolig snublet meg inn i der jeg har endt opp nå da.
00:03:51:07 - 00:04:17:44
Hallfrid:
Det høres ut som en ganske vanlig framgangsmåte som de fleste har, man vet ikke helt når man starter hva man egentlig skal ende opp med.
Vår andre gjest i dag, Elin Ohlin, du er jo svensk, kommer opprinnelig fra Stockholm, er utdannet sivilingeniør i kjemi og bioteknologi, også ved NMBU. Og du skrev masteroppgave om radioaktiv forurensning. Hvor kom din interesse for temaet fra?
00:04:17:44 – 00:05:48:92
Elin:
Det var nok i løpet av studietiden. Jeg tok fag i miljøforurensning og økotoksikologi. Så ble det nevnt om stråling og, ja, miljøforurensning med radioaktive kilder. Og da tenkte at det her, dette vil jeg fordype meg i. Så da fokuserte jeg studiene mer på det, og tok kontakt med DSA for å skrive master sammen med, eller med veiledning fra DSA.
Hallfrid:
Så det er litt tilfeldig egentlig?
Elin:
Ja, det er jo det. Kjemi- og bioteknologi-studiet er ganske bredt, med alle typer miljøforurensning, men det var dette som fanget min interesse først.
Hallfrid:
Jeg må jo ta med en funfact om deg også. Jeg vet at du er utdannet sommelier, eller vinkelner, som det heter, og har en ekstrajobb på Vinmonopolet. Finnes det noen sammenheng mellom interessen for det radioaktive og vin?
Elin:
Nei, det er to vidt forskjellige områder. Men på den andre siden så er jo vinrankene oftest… de trives veldig godt i skifergrunn, eller jordsmonn. Og alunskifer er jo en bergart som kan inneholde ganske mye naturlig radioaktiv stråling. Men der er det ikke noe sammenheng, man kan trygt drikke vin altså!
Hallfrid:
Ja, for nå ble jeg litt bekymret her, om vinen kan være radioaktiv. Men det er den ikke, det er godt å høre!
00:05:52:06 – 00:07:31:23
Hallfrid:
Jeg tenker vi skal begynne å dykke litt mer ned i dagens tema. Som nevnt innledningsvis så er det jo langt flere grunner enn store kjernekraftulykker som gjør at vi kan spore radioaktive stoffer i naturen. Hva er det som er de viktigste kildene til radioaktiv forurensning i miljøet, Martin?
Martin:
Nei, det er egentlig ganske mangfoldig, hvor mange ulike kilder der. Sånn på profesjonell basis da så bruker man å skille mellom det som kalles naturlig forekommende radioaktivt materiale. Det er også kjent som NORM, som man kan finne på å møte i nyhetene. Og mer sånn kunstige eller menneskeskapt materiale, da. Det er nok det som heter NORM som er mest vanlig her hjemme i Norge, og det kommer rett og slett av at det det er liksom… så fort du begynner å grave i bakken, så er det mye radioaktive stoffer - apropos alunskifer. Sånn sektorbasert, så er det jo liksom oljeindustrien som er den store verstingen. Det er kanskje litt voldsomt, men det er jo den største enkeltutslippssektoren da. Ofte så pumper de opp radioaktive stoffer med såkalt prosessvann. Nede i oljebrønnene så er det og veldig mye vann, og det er det ofte radium og den slags i. Og den andre største kilden i Norge er faktisk medisin og sykehus, som rett og slett er et resultat av at folk får kreftbehandling.
00:07:31:23 – 00:10:24:30
Hallfrid:
Ja, du nevner et skille mellom det naturlige og det menneskeskapte. Er det noen historiske hendelser, og da er det vel først og fremst menneskeskapte da kanskje, som har ført til utslipp, Elin?
Elin:
Ja, her finnes det en del historiske hendelser som heldigvis ikke har vært i Norge, men i utlandet. Eksempelvis på 50-60-tallet så var det en del prøvesprengninger av kjernevåpen på flere steder, både oppe i nord på jordkloden, og nede i sør. Og det gjorde at det ble konsekvenser for nesten hele jorden da. Og så har vi kjernekraftverksulykker, som den som allerede er nevnt, i Tsjernobyl i Ukraina i 1986. Så har vi for eksempel i Fukushima i 2011, og så har det vært en brann i et kjernekraftverk i Storbritannia som heter Sellafield. Og det har som sagt vært i andre land, men så har det vært på grunn av vær og vind - konsekvenser for Skandinavia, eller Norge, eller Europa. Også andre mindre ulykker, men dette er de største og siste.
Hallfrid:
Dette er jo store hendelser, og mange av disse har vi jo hørt om. Men finnes det andre viktige kilder til at vi har radioaktiv forurensning i miljøet i Norge?
Elin:
Det finnes for eksempel en noe som kalles «Legacy Sites», som det kalles internasjonalt, men i Norge så kan vi kalle det for «gamle synder». Det kan være gammel industri som har produsert avfall, som de har lagt på et område eller transportert til et annet område, og det kan være gruvedrift, for eksempel, som ikke er aktivt i dag. Et eksempel på det er Søve i Telemark, Søve gruver, der det rundt 50-60-tallet ble drevet gruvedrift for å få ut metallet niob. Det førte til at naturlige radioaktive stoffer som uran og thorium ble oppkonsentrert i området ved siden av. Det ble såpass forhøyet at DSA mener at dette området… Det må finnes en løsning for hvordan man skal rense opp, og finnes en permanent løsning for dette avfallet. Det finnes andre eksempler også, for eksempel Taraldrud utenfor Oslo, som er et 50 000 kubikkmeter felt med alunskifer, som vi var inne på i stad. Fra gamle byggeprosjekter i Oslo, som på 80-90-tallet ble deponert på dette stedet. Og alunskifer inneholder uran som kan lekke ut når det blir utsatt for vær og vind.
00:10:24:30 – 00:13:09:97
Hallfrid:
Du nevner jo her hva vi i DSA gjør i forhold til det som du kaller «Legacy Sites», men kan du si noe mer om hva vi vi i DSA gjør, for å forhindre eller i hvert fall begrense at vi får radioaktiv forurensning i miljøet?
Elin:
Radioaktiv forurensning er jo på lik linje som annen forurensning forbudt, om man ikke har en tillatelse til det fra myndighetene. Og DSA er en forurensningsmyndighet på nettopp radioaktiv forurensning. Så virksomheter som forurenser må ha en tillatelse gitt fra oss. Forurensningsloven er jo det viktigste virkemiddelet vi har for å forhindre at det skjer en forurensning. I 2011 så ble Forurensningsloven gjeldende for radioaktiv forurensning, og da fikk vi et regelverk som setter grenseverdier på hva man får slippe ut, og hva som blir definert som radioaktivt utslipp og radioaktivt avfall.
Hallfrid:
Men hva er det som er så spesielt med radioaktiv forurensning da? Hvis det ikke kom inn i loven før i 2011? Hva skiller det fra andre former for forurensning?
Elin:
Det er jo et komplekst spørsmål, eller det krever et komplekst svar. Radioaktive stoffer er jo atomer som er ustabile, og det sender ut stråling, sender ut partikler til det blir stabilt. Og det er varierende hvor lenge det er ustabilt og til det blir stabilt. Altså det som kalles for halveringstid, og hvor langlivede disse stoffene er. Det er forskjell på hvor høy energi radioaktive stoffer sender ut og hvor intens strålingen er. En stråling kan være ioniserende, og det betyr at det kan skade det stoffet som det treffer. Det vil si at radioaktiv forurensning kan skade på cellenivå. På DNA-nivå. Litt på lik linje som annen forurensning, er det at radioaktiv radioaktive stoffer kan transporteres veldig langt. For eksempel ved Tsjernobyl-ulykken i Ukraina. Så var det vær og vind som gjorde at det ble nedfall i Norge. Der var det et radioaktivt stoff som heter cesium-137, og det har en halveringstid på cirka 30 til 32 år. Så det tar lang tid før disse radioaktive stoffene er borte. Eller det kan ta lang tid, og i løpet av den levetiden som de radioaktive stoffene har, kan det gjøre skade. Og så kan det være at de radioaktive stoffene er både farlige fordi de er radioaktive og fordi de med giftige, eller kjemisk giftige da.
00:13:10:28 - 00:15:58:19
Hallfrid:
Hva kan bedrifter gjøre for å begrense sine radioaktive utslipp?
Martin:
Det svaret er jo egentlig litt todelt da. Man kan gjøre litt som Elin snakket om tidligere, at man kan sette inn for eksempel tillatelser og sånn fra staten, for å sette en maksgrense for hvor mye som kan slippes ut. For å på en måte tvinge fram at det skal skje praktiske tiltak. Og da kom man jo over på den den andre delen - at det er praktiske tiltak som blir gjort ute i industri og i næringsvirksomheter da. Et eksempel på det er jo for eksempel at man i oljeindustrien, når man drar opp radioaktivt vann, produsert vann som det heter, så er det jo et tiltak at man pumper det ned igjen i brønnen, for å prøve å begrense, for å liksom samle det der sånn at det ikke går ut i miljøet.
Hallfrid:
Men kan vi unngå radioaktiv forurensning helt da?
Martin:
Det er nok ikke mulig å gjøre det, i ren praktisk forstand. Radioaktivitet er jo overalt rundt oss, og du trenger jo egentlig ikke å gjøre mer enn å gå ut døra for å møte på stråling da. Ikke det at det er farlig å gå ut døra altså, men det er jo noe som er uunngåelig. Og så lenge vi har tenkt å grave i bakken og lage tunneler i områder med for eksempel alunskifer, så kan man nok ikke unngå at det er ting som må deponeres og håndteres. Men sånn som DSA, de ønsker jo å holde både oversikt og kontroll over liksom radioaktiv forurensning, og det er derfor de utgir tillatelser, bare for å passe på at det er «no bad actors», som det heter. Og her kommer det jo et prinsipp som har det fine navnet ALARA, og det betyr rett og slett «As Low As Reasonably Achievable». Rett og slett at utslipp skal være så små som rimelig mulig. For eksempel hvis det har skjedd et radioaktivt nedfall et eller annet sted, og det påvirker mat, så vil en jo for eksempel unngå å sette begrensning på hvor mye av den maten man kan spise. Men da kommer det med rimelig inn. Folk må jo spise noe. Man kan jo ikke bare stoppe folk fra å fylle magen, og da må man på en måte sette begrensninger etter det det, for å prøve å begrense så mye som mulig, uten at det får for store sosiale økonomiske konsekvenser på bakgrunn av det.
00:15:58:19 – 00:17:03:05
Hallfrid:
Du sa jo så fint Martin, at det er ikke farlig å gå ut døra selv om vi har stråling rundt oss. Men likevel – jeg må bare stille spørsmålet, fordi det dette er jo det mange sikker lurer på: Er det et problem at vi har radioaktivitet i miljøet overalt og bestandig? Vet ikke om jeg skal utfordre deg Elin, på å svare på det?
Elin:
Heldigvis er helserisikoen knyttet til radioaktivitet i miljø og mat, om du er inne på Martin, lav for de aller fleste. Så mesteparten av strålingen vi blir eksponert for, er radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Så fort vi spiser maten, eller luften vi puster eller bakken vi står på… Selv i kroppen vår finnes det radioaktive stoffer. Så her er det faktorer som tid og mengde som kan spille en rolle. Og jorden blir jo kontinuerlig bombardert med kosmisk stråling, så det er vanskelig å unngå. Så nei, vi skal ikke bekymre oss, for den hverdagslige driften.
Hallfrid:
Det er bra. Det er godt å høre.
00:17:08:01 – 00:19:06:85
Hallfrid:
Vi skal gå litt videre. Vi har jo allerede nevnt Forurensningsloven som det sterkeste virkemiddelet vi har. Og så er det sånn at bedrifter som har fått tillatelse til å slippe ut radioaktive stoff er forpliktet til å etablere et måleprogram, et overvåkningsprogram. Hva innebærer det, Martin?
Martin:
Det et slikt miljøovervåkningsprogram går ut på, det er som regel at man tar prøver ved utslippspunktet, altså hvor bedriften gjør utslipp av det radioaktive stoffet og nedstrøms for det, og altså hvor det er regna at det ender opp. For å måle dette så er det veldig mange forskjellige ting du kan måle på. Det man ofte se for seg, er at det er vannprøver og sedimentprøver, men også prøver av dyr og levende organismer brukes. For eksempel er det veldig mye bruk av såkalt filtrerende organismer. Tang og tare og blåskjell brukes veldig mye. Først og fremst så er det jo for å kontrollere at det bedriftene sier at de gjør faktisk blir overholdt, slik at det alt er på det rene. Men mye av grunnen også til at man har slike programmer er at man skulle kunne fange opp hvis det har skjedd en endring i miljøet tidlig nok, og det er for å kunne begrense uheldige endringer på et tidlig tidspunkt, sånn at man kan ta tak i det og snu trenden.
Hallfrid:
Og du har jo også i din praksisperiode her rent konkret gått gjennom ulike sånne miljøovervåkingsprogram. Kan du fortelle litt om hva det gikk ut på?
Martin:
Jeg har lest veldig mange gamle miljøovervåkingsprogrammer og årsrapporter og den slags. Og så har det liksom resultert i en liten sjekkliste, over hva som egentlig må være med i et slikt program for at det skal godkjennes. Og så har jeg jo vært med på litt forskjellige ting og fått sett litt av hvordan saksbehandling og den slags går.
00:19:06:85 – 00:20:46:47
Hallfrid:
Og tilsyn har du vært med på, har du ikke det?
Martin:
Ja, jeg har vært på tilsyn! Tilsyn er en veldig interessant prosess å få være med på, for det er jo sånn man forsikrer seg om at det ikke skjer «shady» ting ute i industriområdene. Så det synes jeg var veldig spennende. Akkurat spesifikkene rundt tilsyn kan sikkert Elin snakke litt om.
Hallfrid:
Ja, du kan gjerne fylle inn her Elin. For det med tilsyn er jo en kjerneaktivitet hos DSA?
Elin:
Nettopp. Og det er noe vi driver med over hele huset, men basert på forskjellige regelverk. Men tilsyn innebærer at vi på DSA, vi som ansvarlig myndighet drar ut til virksomheter for å… Det kan være store bedrifter eller universiteter, sykehus, forskningsinstitusjoner, eller virksomheter som håndterer radioaktivt avfall. Og da kontrollerer vi at virksomhetene oppfyller kravene som loven og regelverket tilsier. Vi kan for eksempel sjekke at virksomhetene har rutiner for håndtering av radioaktivt avfall, eller rutiner for å begrense radioaktivt utslipp.
Martin:
Det er veldig spennende. Det er jo en stor samfunnsoppgave, så det er litt morsomt å se hvordan det foregår. Hvordan man behandler sånne ting, og at det ikke bare er staten som er stor og skummel og kommer inn og sier «Nei, nå får dere skjerpe dere!» Men det er faktisk litt mer i dialogbasert form, og at man faktisk bare ønsker at ting skal gjøres ordentlig og bedre.
00:20:50:73 – 00:22:25:90
Hallfrid:
Jeg annonserte jo i starten at den episoden her også er en studentspesial - rett og slett fordi vi har med en praksisstudent, og det har vi allerede snakket litt om. Men for de som er interessert i akkurat den delen av dagens episode; vi har jo praksisstudenter hos oss innen ulike fagfelt hvert år i DSA. Kan du si litt generelt om hva en sånn arbeidslivserfaring går ut på, Elin?
Elin:
Ja, det kan jeg. Det er en nyttig erfaring både fra arbeidsgiversiden og sikkert for studenten. Men det er i en tidsbegrenset periode studentene får delta i arbeidslivet, og får et innblikk om hvordan vi i DSA arbeider på våre ansvarsområder og våre ulike fagfelt. Vi i denne seksjonen, radioaktiv forurensning, har ikke hatt noen praksisstudent før Martin, men vi har hatt det på huset, i DSA. Så generelt i DSA vil vi at studenten skal få erfaring med hvordan det er å arbeide med strålevern og atomsikkerhet, og som vi har nevnt, det kan eksempelvis være gjennom tilsyn og forvaltning av forskjellige regelverk og veiledere, som Martin var inne på, å skrive veiledere og sjekklister, og samle informasjon. Så hovedoppgaven til Martin har jo vært å vurdere DSAs krav til miljøovervåkningen som pålegges virksomheter som har tillatelse fra DSA, utslippstillatelse fra DSA.
00:22:25:90 - 00:24:28:72
Hallfrid:
Du har allerede sagt litt om hvordan du har hatt det her, men hvis vi skal oppsummere; hvordan har din opplevelse vært?
Martin:
Nei, jeg synes det har vært egentlig en veldig god opplevelse. Fa NMBU og sånn så er det ganske nytt å begynne med praksis, men det er jo veldig fint å komme ut og se hva du kan gjøre med utdanninga du tar da, og hva du kan ende opp i. Når jeg kom til DSA visste jeg ikke helt hvordan det skulle være. Du går jo rundt og tenker at dette er jo en statlig myndighet, så alt er veldig grått og alle er veldig alvorlige. Men det er jo ikke sånn.
Hallfrid:
Nei, det kan vi skrive under på!
Elin:
Heldigvis!
Hallfrid:
Heldigvis.
Martin:
Ja, holdt på å si, jeg har møtt mye interessante mennesker! Det er veldig fint å komme ut og se at man kan ha på voksenbuksene og være alvorlig og staten på en måte, men folk er fortsatt vanlige folk, og folk tar en vits og snakker tull, liksom. Og det er veldig behagelig å bare ha sett da.
Hallfrid:
Ja, er det noe som har overraska deg, bortsett fra at det er hyggelige folk her i DSA?
Martin:
Nei, det er jo… Jeg skal jo ærlig bemerke at å stå opp før Faen har fått på seg tøflene, der jo ikke…
Hallfrid:
Det er litt uvant, kanskje?
Martin:
Det er litt uvant. Jeg personlig er jo litt B-menneske. Men på den andre sida så er det på en måte litt behagelig også, for da er du på en måte… i arbeidslivet så har du litt mer faste tider enn når du er student. Det er få studenter som aldri har jobbet med oppgaver på søndager, liksom! Mens i arbeidslivet er det litt mer veldefinert når du jobber og når du har fri. Og når jeg synes jeg kan være egentlig litt behagelig.
00:24:28:72 – 00:25:41:59
Hallfrid:
Jeg synes du har gjort et veldig bra innsalg her, men jeg må jo likevel spørre om du vil anbefale andre studenter å søke arbeidslivserfaring? Og først og fremst her hos oss da, i DSA?
Martin:
Ja, det vil jeg påstå. Jeg tror det er en veldig nyttig erfaring som mange trenger. Jeg tror det er veldig sunt å ha en eller annen form for praksis før man på en måte gir seg som student. For det er jo en veldig klassisk felle at man utdanner seg til noe, og så har man egentlig ikke… skjønner du ikke hva du egentlig har utdannet deg til. Så jeg tror det er veldig sunt, jeg.
Hallfrid:
Så bra. Jeg tenker vi skal runde av der, med det som avsluttende ord. Du har hørt på Sikre kilder, en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Hvis du liker podkasten vår, blir vi glad hvis du deler den med folk du kjenner. Trykk gjerne på «følg» eller «abonner»-knappen der du fant denne episoden, så får du beskjed når det kommer nye episoder. Har du noe på hjertet så tar vi gjerne imot ris eller ros på e-post til kommunikasjon@dsa.no. Vil du vite mer om temaet radioaktiv forurensning? Gå inn på hjemmesiden vår dsa.no. Der finner du mye mer informasjon.