SIKRE KILDER - en podkast om stråling

Radioaktivt nedfall - slik kan Norge rammes ved en atomulykke

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet • Season 3 • Episode 2

Share episode

Store mengder reinsdyrkjøtt og sauekjøtt måtte kastes i Norge i tiden etter Tsjernobyl-ulykken. I de mest berørte områdene ble også grønnsaker og melk kassert i tiden rett etterpå.

Fortsatt finner vi spor av radioaktivitet i norsk natur etter det som regnes som den mest alvorlige kjernekraftulykken i historien.

Hvis vi får en ny atomulykke i Ukraina eller andre land et stykke unna oss - hva blir konsekvensene? Vil vi bli nødt til å kaste matvarer, eller unngå å spise bestemte ting?

Seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo fra Mattilsynet og forsker Håvard Thørring fra DSA snakker i denne episoden om lærdommen fra Tsjernobyl, og hvilke tiltak som kan bli aktuelle ved en eventuell ny atomhendelse.

(Jingle)

Arkivklipp NRK: «Først i nyhetene i dag kan vi fortelle at det ikke er aktuelt å nekte bøndene i Trøndelag å slippe ut kyr på grunn av den radioaktive strålingen. Det mener den fungerende helsedirektøren. Målinger fra Nord-Trøndelag viser at enkelte steder er det målt 50-60 ganger mer enn den normale bakgrunnsstrålingen fra naturen.»

Hallfrid Simonsen: Dette er ikke hentet fra ei fersk nyhetsoppdatering. Det ble derimot sagt i ei nyhetssending på NRK rundt to uker etter Tsjernobyl-ulykka i 1986. Den mest alvorlige kjernekraftulykka i historien skulle få store konsekvenser for matproduksjonen i deler av Norge. Visste du at en del matvarer som sauekjøtt, reinsdyrkjøtt, melk og grønnsaker måtte kastes? Kan det samme skje igjen?

(Intro-jingle)

HS: Du hører på «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Jeg heter Hallfrid Simonsen. 

(Kort jingle)

HS: Krigen i Ukraina har ført til at vi igjen snakker om faren for ei atomulykke. Da er det naturlig å trekke paralleller til det som skjedde i 1986. I denne episoden skal vi ikke snakke om hvorfor atomulykka skjedde. Vi skal heller ikke snakke om sannsynligheten for ei ny atomulykke. Det vi skal snakke om, er hva konsekvensen kan bli her i Norge, hvis vi får ei ny atomulykke i Ukraina - nemlig at mat og drikke blir forurenset av radioaktivt nedfall. Kanskje lærer du også noe nytt om hva radioaktivitet er.

(Kort jingle)

Siden vi skal snakke om mat, har vi invitert med oss Torild Agnalt Østmo fra Mattilsynet – som er seniorrådgiver på seksjon kjemisk mattrygghet, og du er også veterinær. Du skal få komme til orde etter hvert, men vi starter med Håvard Thørring, som er forsker på seksjon for beredskapsanalyser her i DSA. Håvard, Tsjernobyl-ulykka i 1986, den skjedde jo over 1000 kilometer unna Norge. Hvorfor fikk vi radioaktivt nedfall her hos oss?

Håvard Thørring: Vi fikk en eksplosjon på en av reaktorene på Tsjernobyl-anlegget. Og i forbindelse med det ble det en brann, og et radioaktivt utslipp som pågikk i ti dager etter utslippet, fram til cirka 6. mai. Og vi fikk et utslipp av en rekke radioaktive stoffer, deriblant radioaktivt cesium og radioaktivt jod, som jeg kommer litt tilbake til. Det var en uheldig vindretning for Norge, det var vestavind, så vi ble ett av de landene som ble mest berørt. Og vi fikk et nedfall da hovedsakelig der det regnet i Norge i dagene etter utslippet da.

HS: Hvilke deler av Norge var det som ble rammet?

HT: Det var hovedsakelig Gudbrandsdalen, Valdres og indre deler av Trøndelagsfylkene, sørlige deler av Nordland. Og mindre nord for Saltfjellet.

(Jingle)

HS: Vi skal høre mer fra arkivopptaket fra NRK. Som vi hørte i starten, så var det først diskusjoner om kyr skulle slippes ut på beite i Trøndelag. Etter mye om og men ble de sluppet ut. Men så kom de første grønnsakene fra blant annet Frosta, ett av de stedene som hadde fått mest nedfall. Det ble tatt prøver, i utgangspunktet for å kunne slå fast at det ikke var farlig å spise grønnsakene. Men i slutten av mai, en knapp måned etter eksplosjonen i Tsjernobyl, kom sjokket.

Arkivklipp NRK: «Helsedirektoratet har i dag bestemt at grønnsaker som ikke er dyrket i drivhus i Trøndelag nå skal kastes. Årsaken er en prøve fra Tautra som viser svært høyt radioaktivt innhold i en salatplante. Det er funnet mengder av radioaktivt jod og cesium som overstiger de norske faregrensene.

HS: Men perioden med diskusjon om grønnsakene gikk raskt over, og omsetningsforbudet ble opphevet etter kort tid. Oppmerksomheten ble så rettet mot ei ny matvaregruppe, nemlig fisk og vilt.

Arkivklipp NRK: «Det er nå målt 14 000 Bq av cesium 137 i reinkjøtt fra Limingen i Røyrvik. Dette er det høyeste radioaktive innholdet i noe næringsmiddel som noen gang er målt her i landet. Målingen ble kjent for Helsedirektoratet først nå i ettermiddag, og i morgen tidlig vil helsemyndighetene drøfte eventuelle tiltak.»

HS: Det høyeste radioaktive innholdet målt noensinne i et næringsmiddel her til lands, blir det sagt i innslaget fra 1986. Man frykta store konsekvenser for reindrifta. Men hva er egentlig radioaktivitet? Håvard, kan du prøve å forklare oss det?

HT: Det er enklest å ta utgangspunkt i radioaktive stoffer, og radioaktive stoffer det er atomer med ustabile atomkjerner. Og de ustabile atomkjernene sender ut stråling når de omdannes. I forbindelse med radioaktivitet så er det et veldig viktig begrep som det er veldig viktig å ha klart for seg. Og det er begrepet halveringstid. Halveringstid er, jeg kan bare bruke et enkelt eksempel, hvis du starter med 100 atomer – hvor lang tid tar det før 100 atomer er redusert til 50 gjennom omdanning? Og halveringstid er veldig stoffavhengig. Så halveringstid kan være fra brøkdelen av et sekund til flere milliarder år. Radioaktivt jod har generelt veldig kort halveringstid. Den varianten som har lengst halveringstid er jod-131, og den har åtte dager. Mens radioaktivt cesium, der er det vanligvis to varianter vi snakker om i forbindelse med et utslipp, og det er cesium-134 og cesium-137. de har henholdsvis halveringstid på to år og 30 år.

HS: Ja, jod og cesium har jo mange av oss hørt om, og det med halveringstid og at den varierer. Men kan du si også hvorfor, altså mange tenker at radioaktivitet er så farlig. Hvorfor er det farlig?

HT: Nei, det er jo, strålingen fra radioaktive stoffer kan i utgangspunktet skade celler i kroppen. Da snakker man ofte om to forskjellige skader. Man snakker om akutte skader, det er sånne type ting som strålesyke og sånt. Men det er ikke relevant i forbindelse med matproduksjon, her er det snakk om senskader. Og senskader, det vil si at arvematerialet skades, men ikke nok til at cellene dør. Og det vil jo kunne føre til at du får en liten økning i sannsynligheten for kreft når du utsettes for stråling. Og selvfølgelig, sannsynligheten der vil være avhengig av hvor mye stråling utsettes du får.

HS: Nå snakker vi om det vi får fra et nedfall fra for eksempel ei kjernekraftulykke, men radioaktivitet finnes jo også i naturen?

HT: Ja, det er riktig, at radioaktivitet er en naturlig del av miljøet vårt, og har bestandig vært det. Et godt kjent eksempel det er jo radon, som er en radioaktiv gass som finnes i bolighus som folk puster inn og får stråling fra da. Det er også naturlig radioaktivitet i en rekke matvarer, eller i alle matvarer. Det som kanskje er viktig å si her, er at det er ikke hvorvidt det er naturlig eller om det er fra ei ulykke og at det er menneskeskapt radioaktivitet som er viktig. Det som er aller viktigst, det gjelder for både naturlig radioaktiv forurensning, det er mengden vi får i oss. Det er mengden av radioaktivitet vi får i oss som har betydning.

(Jingle)

HS: Vi skal tilbake til ulykka i 1986, og det som skjedde etter at man hadde fått oversikt over omfanget av nedfallet. Hva slags tiltak ble satt i gang, Håvard?

HT: Jeg må bare si at i den første perioden så var det veldig mye mat som ble kasta. Derfor så var det så veldig viktig å utvikle konsekvensreduserende tiltak så fort som mulig. Og mange sånne tiltak ble utviklet den første perioden fra høsten 1986 til våren 1987. Vi kan dele opp tiltakene i tre hovedgrupper: Vi har tiltak innen jord- og plantekultur, det å bruke pløying og gjødsling. Vi har tiltak retta mot opptak i dyr, at du gir dyrene en cesiumbinder, som gjør at cesiumet ikke tas opp i kroppen på dyret, men at det går tvers gjennom. Vi har også tiltak som endring av slaktetidspunkt, og det å gi dyrene rent fôr. Den tredje gruppa er tiltak som er retta mot å redusere inntak av radioaktivitet til mennesker. Da er det først og fremst kostråd. Og Helsedirektoratet utviklet et skjema for det som skulle brukes blant folk som spiste mye ferskvannsfisk, reinsdyr eller sau.

HS: Her tenker jeg vi skal ta inn Mattilsynet i samtalen. Toril Agnalt Østmo, jeg vet at Mattilsynet fortsatt overvåker matkjeden etter Tsjernobyl-ulykka. Nå har det gått over 36 år. Er det noen av tiltakene som Håvard nevner her som fortsatt brukes? 

Torild Agnalt Østmo: Noen av dem er veldig nyttige, sånn som dette med å bruke cesiumbindere, så det blir brukt i noen områder. Da brukes det tilsatt i en saltslikkestein, og det stoffet er veldig blått, så det kalles for blåstein.

HS: Og det brukes mot sau og andre beitedyr?

TAØ: Ja, det brukes til sau og reinsdyr. Så var det det Håvard sa om kasting av mat, at det var veldig mye av det i starten. Og for å sikre oss for at det ikke skulle bli så mye kasting, så begynte vi å måle dyr, eller å måle sau når de ble tatt ned fra beite, og finne ut; hvor høyt nivå har de av radioaktivitet? Og hvis de hadde mye radioaktivitet i seg, så kunne de gå på beite hjemme og spise rent fôr en periode før de blir slaktet. Og disse tiltakene med både måling og cesiumbindere det er ting som vi har holdt på med helt opp til nå.

HS: Hva vet vi om hvor mye radioaktivitet det er igjen i de områdene som ble rammet, nå i dag?

HT: Det er flere måter å svare på det på. Men vi kan jo ta utgangspunkt i det med halveringstid som jeg nevnte. Og det er jo det at det radioaktive jodet, det er jo borte for lenge siden. Det har halveringstid på åtte dager. Så er det av de to typene radioaktivt cesium, cesium-137 og cesium-134, så er cesium-134 borte, for det har bare halveringstid på to år, mens cesium-137 er cirka halvert, for det har halveringstid på cirka 30 år. Så det er jo fortsatt betydelige mengder cesium-137 igjen.

TAØ: Vi i Mattilsynet vi gjør jo målinger av kjøtt. Vi har et overvåkingsprogram hvor vi tar ut kjøtt fra sau og rein, sånn rundt 800-900 prøver i året, og måler på laboratorium, for å se, er det høye nivåer eller er det ikke? Og det er verdier som er under grenseverdiene. Jeg tror de siste ti årene har det ikke vært over grenseverdiene på rein. Eller, grenseverdiene på reinsdyr, som er 3000, de har ikke vært overskredet de siste tre årene hvor vi har undersøkt det. 

HS: Det høres jo betryggende ut at nivåene er lave etter så mange år. Men kanskje du også kan si litt hva vi kan bruke den kunnskapen vi får gjennom alle disse målingene til da?

TAØ: Det gir oss jo kunnskap om hva som faktisk er et problem eller ikke. Så enkelt er det egentlig. Vi trenger å vite. Og vi trenger å følge med på utviklingen.

TH: Fordelen med langsiktige målinger, altså overvåkning og oppfølging av utsatte grupper, det er jo da at vi har fått ganske mye kunnskap om situasjonen etter Tsjernobyl-lykka, som vi ikke hadde før, og all den kunnskapen og den aktiviteten vi har gjort i den perioden er har gjort oss klart bedre skodd dersom det skulle skje noe i forbindelse med krigen i Ukraina, sammenlignet da med situasjonen i 1986.

(Jingle)

HS: Grunnen til at vi tar opp dette temaet nå, er som tidligere nevnt atomtrusselen som har oppstått i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina. Og da er jo spørsmålet - hvis en sånn ulykke skjer i Ukraina i dag, hvordan vil det påvirke oss?

HT: Konsekvensene for Norge vil jo selvfølgelig avhenge av situasjonen, hva er det som rammes? Hvilket anlegg? Vi snakker veldig mye om Zaporizjzja-anlegget, men det kan være et av de andre anleggene i Ukraina som rammes også. Det vet man jo ikke. Og så er det spørsmålet om, er det reaktorer som blir rammet, eller er det avfallslager som blir rammet? Det kan ha betydning for hva slags stoffer som slipper ut. Og hvis vi for eksempel har en reaktor som er nedstengt, sånn som Zaporizjzja som har vært nedstengt nå i flere uker, så har du jo på grunn av den korte halveringstida lite jod, det er nesten ikke noe jod igjen. Så jod vil ikke være noe problem, så for Norge vil det være cesium som blir et problem. I tillegg til hvor mye som slipper ut, er hvor lang tid varer utslippet? Det er jo langt fra Ukraina til Norge, men er det nå sånn at vinden skal blåse mot Norge da, så vil det bli en tilsvarende situasjon som Tsjernobyl i verste fall da, og da er du avhengig av hvilke områder du får et nedfall, det kan jo egentlig skje hvor som helst i Norge, og da er det sånn at hva som produseres i dette området vil ha betydning for konsekvenser for matproduksjonen. Og den andre tingen er veldig viktig – når på pret skjer det? Skjer det i vekstsesongen, eller skjer det nå på vinteren? Det vil ha veldig mye å si.

HS: Kanskje du kan si mer om det Torild? Hvilke deler av matproduksjonen er det vi må regne med kan bli ramma?

TAØ: Det er jo den produksjonen som skjer utendørs som er utsatt. Det er den som får luftforurensning på seg. Og da kommer det an på hva som produseres da, og nå er det jo midt på vinteren, sånn at nå er det ikke så mye som skjer ute, og de fleste dyra er jo inne. Så sånn sett så får det mindre konsekvenser nå da. Men skulle dette skje til våren når dyra slippes ut igjen så vil det kunne få effekt sånn som det hadde under Tsjernobyl da.

HS: På våren er kanskje det verst tenkelig tidspunkt da egentlig, var det sånn det var den gangen, at det var…ja, det ser ut som Håvard har lyst til å svare på det?

HT: Det verst tenkelige tidspunktet det er jo ikke på våren. Det er midt på sommeren, når alt produseres. Sånn at et nedfall i juli eller noe sånt, eller august, da vil det kunne ramme veldig mange forskjellige ting. Men nedfallstidspunkt, hva som er det verste nedfallstidspunktet er jo litt avhengig av hva du ser på.

TAØ: Det som du sier nå, at det er midt på sommeren, og det er jo når vi dyrker mat og fôr, og det er jo særlig fôret som er viktig for dyra da, og som fører til at man får mye forurensning i maten også. 

HT: Ja, for får du et nedfall midt på sommeren så vil jo beiteplantene for dyrene som går ute på beite, det vil forurenses på overflata, og det vil føre til at produkter som melk og sånn kan bli veldig, veldig forurensa, selv om nedfallet ikke er så fryktelig stort.

HS: Men vinterstid det er vel kanskje da det er minst konsekvenser da, er det sånn å forstå?

HT: Du har jo reinslaktinga som pågår nå i disse tider.  Og så er det jo litt jakt og sånn.

TAØ: Ja, og det er jo noen som driver med dyrehold og kjøttfe og sånt som går ute, men de får jo stort sett fôr som er høsta tidligere da, noen rundballer for eksempel, som er rent, og da vil jo ikke dyra heller bli forurenset.

HS: Så må vi si litt om, hvis det skjer noe nå, det er jo Ukraina vi snakker om, for det er på agendaen. Hvis vi får høre at det har skjedd noe der, så vil vi jo ha litt tid på oss før det kommer eventuelt til Norge. Hvilke grep vil DSA ta, hvis vi vet at det kommer et nedfall, Håvard?

HT: I utgangspunktet så kjører jo DSA spredningsprognoser, altså meteorologiske spredningsprognoser, så vi kan da forutse hvor lang tid tar det før den radioaktive skya da, som går mot Norge, hvis den skulle gjøre det, når den kommer fram. Og da har vi jo litt tid på å forberede eventuelle sånne enkle tiltak, sånn som å holde dyr innendørs og sånne greier. Det er jo sånn at generelt så tar det cirka 48 timer før skya kommer fra Ukraina til Norge. Det kan ta kortere tid, men sånn generelt, så litt tid har vi. Og utover spredningsprognoser så er det å få oversikt, eller å kartlegge situasjonen som er det viktigste som DSA skal gjøre. Og vi skal også innkalle Kriseutvalget for atomberedskap.

HS: Hva vil Mattilsynet gjøre Torild, i en sånn situasjon?

TAØ: Mattilsynet er jo en av de åtte etatene som er med i kriseutvalget, og vi møter jo opp med en gang det blir kalt inn, og det er jo innen et par timer. Og der blir det jo besluttet hvilke tiltak man skal gå for og som er viktige å gjøre. Så vil vi varsle næringen om de tiltakene som er nødvendig. Vi vil kalle dem inn til møte og vi vil gi dem tydelig beskjed om hvilke tiltak som er aktuelle å gjøre. Og så vil jo helt sikkert situasjonen utvikle seg og vi får mer kunnskap om spredning og hva som faktisk ender opp med å komme, så vi vil nok gi mer informasjon etter hvert.

HS: Hvorfor vurderer man tiltak i en sånn situasjon? Hva er det som kan bli skadeeffekten hvis vi velger å ikke gjøre noen ting?

HT: Skadeeffekten hvis man ikke gjør nødvendige tiltak – da er man jo liksom litt tilbake til den tidligperioden etter Tsjernobyl. Og da vil man få unødvendig kassasjon av mat. Så det er veldig vitig å sete inn nødvendige tiltak, som å holde dyra innendørs, sånn at man unngår at melka blir forurensa. 

TAØ: Ja, og så er det veldig at, vi er veldig opptatt av forebygging da. At vi skal være sikre på at det som blir produsert er trygt. Så hvis det ikke er for omfattende eller inngripende de tingene som vi foreslår, så kan det hende at man gjør litt mer enn det man hadde tenkt, for å være sikker.

HS: Men dere snakker om at vi vil unngå unødvendig kasting av mat. Men det er sånn at næringsmidler kan bli så forurenset at vi ikke kan spise eller drikke det? Er det riktig?

TAØ: Ja, det kan det. Og det er laget noen, eller fastsatt noen grenseverdier for hvor mye radioaktivitet som kan være i mat, og når vi kontrollerer og finner at det er over, så vil det bli kassert, eller bli kasta.

HS: Hvor langvarige konsekvenser vil vi kunne få da, hvis vi får et nedfall igjen?

HT: Det vil jo avhenge av hvor mye forurensning som faktisk kommer. Hvis det er tilsvarende Tsjernobyl så kan vi jo forvente like langvarige konsekvenser som det har vært etter Tsjernobyl. Men hvis det er et lite, mer begrenset nedfall så er det ikke sikker at varigheten vil bli så lang. Men: vi er jo generelt bedre forberedt nå. Vi har bedre verktøy, vi har planer, vi har regelverk, vi har fungerende laboratorienettverk og mye mer kunnskap, som vi har fått i forbindelse med Tsjernobyl-oppfølginga da.

TAØ: Ja, og det er veldig fint at vi har lært av fortida da. Det tenker jeg. Og også at myndighetene snakker godt sammen og har planer for, eller de kjenner hverandres roller og oppgaver, og kan kommunisere også ut til befolkningen på en fornuftig måte da, om det som gjelder.

HS: Jeg tror det må få bli siste ordet i dag. Du har hørt på «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Arkivklippene du hørte fra NRK er hentet fra en serie i tre deler kalt «Den radioaktive våren», laget av Tron Soot-Ryen i 1986. Hvis du liker podkasten vår, så må du gjerne dele den med venner og bekjente.

(Jingle)