SIKRE KILDER - en podkast om stråling
SIKRE KILDER - en podkast om stråling
Solarium - det finnes ingen trygg, nedre grense
Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge skyldes for mye soling ute og i solarium. All bruk av solarium er kreftfremkallende, og det finnes ingen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.
Siden 2012 har det vært 18-årsgrense for å ta solarium i Norge. Forskning viser nemlig at kreftrisikoen er høyest for dem som starter med solarium i ung alder. De som startet med solarium tidlig fikk også diagnosen føflekkreft tidligere enn de som ikke hadde brukt solarium.
I denne episoden møter du Inger-Lill Bjerke som alltid har vært glad i å sole seg og har tatt mye solarium. For tre år siden fikk hun diagnosen malignt melanom (føflekkreft). Hva tenker hun i dag om de som fortsatt tar solarium?
Du får også høre fagdirektør Lill Tove Nilsen i DSA forklare hvorfor vi fraråder all bruk av solarium, og hvordan solariumsbransjen følges opp.
(Hawaii-musikk)
Inger-Lill Bjerke (ILB): Jeg hadde jo ikke kunnskap om at det var så farlig så… Solarium var en liksom en hverdagslig greie for meg. Et hvilested. Etter jeg fikk barn, så brukte jeg kanskje lunsjpausen min til å legge meg i solarium i 20 minutter for å slappe av litt. Og andre ganger var det for å få en fin tan på huden. Så det med solarium var en fantastisk greie for meg. Men nå vet jeg selvfølgelig bedre, at det er veldig farlig, rett og slett livsfarlig, vil jeg si da.
Hallfrid Simonsen (HS): Det forteller Inger-Lill Bjerke. Hun var ung i ei tid da solstudioene poppet opp over hele Oslo, og det å være solbrun året rundt plutselig ble veldig viktig. Lite visste hun da at hun skulle betale dyrt for det i voksen alder. Det får du høre mer om snart.
(Jingle)
Du lytter til podkasten Sikre kilder fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, jeg heter Hallfrid Simonsen. Denne episoden handler om solarium. Hva vet vi om sammenhengen mellom solariumsbruk og hudkreft? Hvorfor blir regelverket rundt solarium stadig strengere? Er det trygt å ta bare litt solarium en gang i blant?
(Kjenningsjingle)
(Lyd: Knirk fra solseng, lyden av solseng som er på.)
HS: Kjente du igjen lyden du akkurat hørte? Har du tatt solarium noen gang, gjorde du kanskje det. Men vi glemte jo det som kommer først; myntinnkastet i boksen på utsida (lyd av myntinnkast). Så det velkjente knirket fra solsenga som åpnes og lukkes (lyd av knirk) - og lysstoffrørene som begynner å dure. (lyd av lysstoffør).
HS: Da solariene først dukket opp både i private hjem og i kommersielle solstudioer, var det mange som ikke visste hvilken risiko de utsatte seg selv for ved å ta sol, som det heter. Inger-Lill Bjerke fra Oslo var en av dem.
ILB: Det første solariumsstedet jeg gikk på var på Kjelsås. Det var et privateid hus, hvor da, det spredde seg kjempefort. Jeg tror jeg gikk på Sogn videregående skole, og kjørte da til dem og tok solarium rett og slett, det var det første. Og senere var jeg veldig mye på noe som het Bahamas solstudio i Oslo. Veldig kjent, egentlig. Med superraske solarium, ti minutter så var du ferdig grilla.
HS: De første helkropps-solariene av den typen vi kjenner i dag, kom til Norge tidlig på 70-tallet. Men de aller første solingsapparatene var de såkalte høyfjellssolene, som var et slags ansiktssolarium. Noen minutter foran en slik kvikksølvlampe skulle ha samme effekt som en hel dag i påskesola på fjellet. Problemet var at de var altfor sterke, og forårsaket mange tilfeller av alvorlig hudforbrenning og akutte øyeskader.
HS: Så hva vet vi i dag, om sammenhengen mellom solariumsbruk og hudkreft?
Lill Tove Nilsen (LTN): Vi vet ganske mye etter hvert. Hvis vi starter med at solarier… bare vær klar over det at solarier avgir UV-stråling, på samme måte som sola gjør. Verdens helseorganisasjon sitt fagorgan for kreftforskning, IARC, de klassifiserte solarier som kreftfremkallende i 2009. og da hadde de uavhengige eksperter til å gå gjennom all forskningslitteratur på området. Og etter at de klassifiserte solarier som kreftfremkallende i 2009, så har de også hatt andre studier, både et stort norsk, og også andre internasjonale, som bare forsterker funnene om at det er en årsakssammenheng.
HS: Det er fagdirektør Lill Tove Nilsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forteller dette. Hun jobber med UV-forvaltning her i DSA. Selv om WHO klassifiserte solarier som kreftfremkallende så sent som i 2009, har vi visst lenge at det er en sammenheng.
LTN: Solarium avgir mye UV-stråling, og det er veldig lett å bli solbrent og også utvikle hudkreft. Dette har man visst i mange år, så i Norge har vi hatt regelverk for solarier siden tidlig 80-tallet. Og til å begynne med regulerte vi spesielt det tekniske rundt solarier, det at det skal være en maksimal grense for hvor mye stråling de kan avgi, men også litt om bruken av det.
HS: Vi snakker jo nå om det med hudkreft og soling i solarium, men så har jo det med å sole seg ute. Er det da forskjell på kreftrisikoen knyttet til det å sole seg ute, kontra det å sole seg i solarium?
LTN: Både sol ute og det å ta solarium er kreftfremkallende. Forskjellen mellom strålingstypene… Begge avgir UV-stråling. Et solarium avgir… Hvis du sammenligner med sola i Norge, så avgir et tillatt solarium ca. dobbelt så mye UVB-stråling, og seks ganger så mye UVA-stråling. Så det er litt annen strålingstype. I et solarium soler du også hele kroppen på en gang. Og intensiteten i strålingen fra et solarium som er tillat, det er omtrent dobbelt så sterkt som sola i Sør-Norge.
HS: Er all bruk av solarium forbundet med økt kreftrisiko, eller er det greit med litt solarium?
Det er nok ikke sånn at litt solarium er greit. All bruk av solarium gir økt risiko for å få hudkreft. Det er fordi UV-strålingen fra solarier både setter i gang en kreftutvikling. Heldigvis repareres skadene vi får i huden raskt, og de fleste repareres, men ikke alltid. Og de skadene som oppstår kan ligge i huden i mange, mange år, og ingenting skjer. Men senere UV-stråling kan så igjen trigge kreftutviklingen. Man har ikke klart å finne noen nedre grense for verken hvor ofte eller hvor sterkt solariet kan være. Så all bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.
(Jingle)
ILB: Jeg kan ikke så veldig mye om hvorfor dette skjedde meg. Men at det har noe med min solariumsbruk å gjøre, og også solen selvfølgelig. Jeg er jo 58 år, og i min barndom var det ikke så mye snakk om å bruke høy solfaktor og beskytte seg mot solens stråler, så da brukte vi gjerne oljer, og smurte på og syns vi var kjempekjekke når vi fikk litt rød hud.
HS: Vi er tilbake hos Inger-Lill Bjerke i Oslo. Vi sitter i bakgården i bygget der hun driver sin egen frisørsalong. Det er en fin og solrik sommerdag, men Inger-Lill ber om at vi setter oss i skyggen. Hun har på seg en fotsid, blomstrete sommerkjole, som skjuler støttestrømpen hun alltid må gå med, etter at hun fikk hudkreft for tre år siden.
ILB: Det startet jo med en vanlig på en måte kvise på låret. Som utviklet seg til å bli… det virket som det bare var en innebygd kvise på en måte, en kul. Jeg gikk til fastlegen og fikk den skåret bort. Det gikk vel en måneds tid, så fortsatte den kulen bare å vokse. Og jeg gikk tilbake til fastlegen og fikk skåret den bort igjen. Jeg følte at det ikke ble noe bra, den bare utviklet seg og ble en sånn blødende verkebyll på en måte. Midt på låret. Så fattet faktisk mine sønner mistanke, og sa mamma, du får bare dra en tur og få skåret bort mer. Ta en tur på Volvat i dag. Så gjorde jeg det, fikk time med en gang, og så gikk det ikke mer enn to dager tror jeg, så fikk jeg beskjed om at det var malignt melanom.
HS: Malignt melanom, også kalt føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft. Norge er på andreplass i dødelighet av føflekkreft, kun slått av New Zealand, og på femteplass i forekomst. Hudkreft er blant de kreftformene som har økt mest de siste tiårene, og den fortsetter å øke.
Inger-Lill fikk spredning til lymfene, og måtte gjennom flere operasjoner og behandling på Radiumhospitalet. Hun er per i dag friskmeldt, men har et bein som er lite funksjonelt, og hun kan ikke lenger jobbe fulltid som frisør.
ILB: Nå har jeg full respekt for solen. Veldig respekt, jeg går ikke ut uten solfaktor 50. Jeg går jo alltid med lange kjoler. Det er også fordi jeg er avhengig av å bruke støttestrømpe, som også er litt sjenerende følelsesmessig.
HS: Hun tenker mye på sin egen solariumsbruk opp gjennom årene, og blir forskrekka over de som fortsetter å ta solarium, ikke minst ungdommene.
ILB: Jeg kunne nesten ha aksjonert utenfor noen av de solariumsstedene hvor jeg ser det går inn yngre barn, som ikke er gamle nok, eller 18 år da. Og jeg har selv opplevd, eller hørt, at foreldre kjøper klippekort til barna sine, og bekrefter at de er 18 år. Hvor barna kanskje er 15-16. Det syns jeg er en skremmende greie. (At ikke man kan bruke for eksempel det med bankID, at man må legitimere seg. Solariumsstedene er jo ikke bemannet lengre stort sett, sånn at det er bare fri flyt rett og slett. Det syns jeg ikke er noe greit.)
(Jingle)
HS: I 2012 ble det innført 18-årsgrense for å bruke solarium i Norge. Det var med bakgrunn i det Verdens helseorganisasjon fant ved gjennomgangen av all forskningslitteratur på området. Lill Tove Nilsen i DSA forklarer.
LTN: Og det de så da var at risikoen var høyere for de som startet å bruke solarium i ung alder. Og en stor norsk studie har også etterpå vist at de som startet å bruke solarium i ung alder fikk diagnosen føflekkreft tidligere enn de som ikke hadde brukt solarium. Så alt i alt er det en grunn til å begrense bruken totalt for de unge menneskene.
HS: Først i 2017 begynte man å håndheve aldersgrensen, ved at alle solstudioer må ha et tilfredsstillende system for alderskontroll, enten gjennom betjening, videoautomat eller annen type elektronisk adgangskontroll. Så er spørsmålet – fungerer alderskontrollen? DSA gjennomførte nylig en landsomfattende tilsynskampanje på solarier, der over 100 kommuner deltok.
LTN: Vi har sett under denne tilsynskampanjen at mange har system på plass, men de er likevel litt for lett å komme rundt. Og det er heller ikke lett for tilsynsmyndighet å sjekke om kravet er overholdt.
HS: Så det å overholde 18-årsgrensa på solarier kan være litt utfordrende, å sørge for at det faktisk fungerer?
LTN: Ja, det har vist seg å være utfordrende både å sjekke om systemene virker etter hensikten, og nettopp da at det er muligheter for de under 18 år å få tilgang til solariene likevel.
HS: Hva kan gjøres for at vi faktisk får et system som fungerer da?
LTN: Det er helt klart at vi må se nærmere på hvordan vi skal sikre bedre at de under 18 ikke får tilgang på solariene. Verdens helseorganisasjon har sagt at man bare bør ha solarievirksomheter med betjening. Da vil du alltid møte en person som sjekker hvor gammel du er, og som også gir råd om solingen. Eller så må man jo i tilfelle se på disse systemene og få enda sikrere systemer, som, ja, hvor du rett og slett kanskje alltid må bruke bankID eller tilsvarende.
HS: Hvordan er det i andre land da, er det noen som har gått lenger enn Norge?
LTN: Det er flere land som har gått mye lenger enn Norge. Brasil og Australia har innført totalforbud mot solarier. Mange land har innført 18-årsgrense nå, i likhet med Norge. Noen land har innført forbud mot ubetjente studioer, og det er også land som har innført reklameforbud mot solarier.
HS: Et totalforbud sier du, i Australia og Brasil. Hva betyr det – finnes det ikke et solarium å oppdrive i de to landene?
LTN: Da finnes det ikke kommersielt tilgjengelige solarier i de to landene.
(Jingle)
HS: Inger-Lill Bjerke prøver å snakke om hva hun har opplevd så ofte hun kan, ikke minst fordi hun selv skulle ønske hun visste bedre da hun var yngre.
ILB: Jeg vil faktisk ikke unne noen jeg, det jeg har vært gjennom av operasjoner, og nå er det jo dårligere framkommelighet enn jeg hadde før. At solen eller strålene kan gjøre det med en, det er veldig, veldig skummelt. Vi må bli flinkere til å, ikke bare med solfaktor, jeg tror vi også må bli flinkere til å beskytte oss med klær.
(Jingle)
HS: Du har hørt en episode av podkasten Sikre kilder fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Har du innspill til det vi har snakket om, kan du kontakte oss via våre kanaler på Facebook, Instagram eller Twitter.
(Avslutningsjingle)