Har du vurdert å gå til en laserklinikk for å få utført en kosmetisk behandling? For eksempel for å fjerne en tatovering, en pigmentflekk eller uønsket hårvekst?
Bruken av lasere til hudbehandling har eksplodert de siste årene, og små og store klinikker tilbyr nå laserbehandling til ulike hudproblemer.
Samtidig har vi sett en rekke medieoppslag med personer som har fått brannskader, arr og pigmentforandringer etter laserbehandlinger hos private klinikker.
I denne episoden tar vi for oss det du trenger å vite om hvordan lasere fungerer, hva slags behandlinger de kan brukes til, og hva slags risiko som er forbundet med dette. Og ikke minst - hva du bør tenke gjennom før du går til en privat klinikk som tilbyr laserbehandling.
Forhåpentligvis blir du både beroliget og litt klokere etter å ha hørt episoden.
Du kan lese mer om lasere på våre nettsider: dsa.no/laser-og-lys
Gjester:
Jan Cezary Sitek, seksjonsleder ved hudavdelingen ved Rikshospitalet og spesialist i hudsykdommer. Han har mye praktisk erfaring med bruk av laser i sitt arbeid på sykehuset.
Hilde Skjerdal, fysiker, jobber med lasere og optisk stråling i DSA.
Programleder: Hallfrid Simonsen
Musikk: So on track - Eternity Bro (Shutterstock)
Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på kommunikasjon@dsa.no.
Har du vurdert å gå til en laserklinikk for å få utført en kosmetisk behandling? For eksempel for å fjerne en tatovering, en pigmentflekk eller uønsket hårvekst?
Bruken av lasere til hudbehandling har eksplodert de siste årene, og små og store klinikker tilbyr nå laserbehandling til ulike hudproblemer.
Samtidig har vi sett en rekke medieoppslag med personer som har fått brannskader, arr og pigmentforandringer etter laserbehandlinger hos private klinikker.
I denne episoden tar vi for oss det du trenger å vite om hvordan lasere fungerer, hva slags behandlinger de kan brukes til, og hva slags risiko som er forbundet med dette. Og ikke minst - hva du bør tenke gjennom før du går til en privat klinikk som tilbyr laserbehandling.
Forhåpentligvis blir du både beroliget og litt klokere etter å ha hørt episoden.
Du kan lese mer om lasere på våre nettsider: dsa.no/laser-og-lys
Gjester:
Jan Cezary Sitek, seksjonsleder ved hudavdelingen ved Rikshospitalet og spesialist i hudsykdommer. Han har mye praktisk erfaring med bruk av laser i sitt arbeid på sykehuset.
Hilde Skjerdal, fysiker, jobber med lasere og optisk stråling i DSA.
Programleder: Hallfrid Simonsen
Musikk: So on track - Eternity Bro (Shutterstock)
Har du noe på hjertet etter å ha hørt episoden? Vi tar gjerne imot ris og ros på kommunikasjon@dsa.no.
00:00:01:24 - 00:00:23:22
Hallfrid Simonsen:
Har du noen gang vurdert å gå til en laserklinikk for å fikse på et hudproblem? Kanskje du har en gammel tatovering du vil fjerne, eller uønsket hårvekst du er lei av å barbere bort? Eller en irriterende pigmentflekk i ansiktet? Men - så er du usikker på om det er trygt å bruke laser? Da bør du henge med videre. Hvis du bare er nysgjerrig på hva laserbehandling går ut på, så er det også mye å lære i denne episoden.
00:00:37:20 - 00:01:05:01
Du hører jeg på «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Jeg heter Hallfrid Simonsen og jobber i kommunikasjonsenheten. Denne episoden skal altså handle om laserbehandling, og da er det lasere til bruk på hud vi skal snakke om. Bruken av lasere er til dette formålet har eksplodert nærmest de siste årene, og små og store klinikker tilbyr nå behandlinger som skal kunne fjerne hårvekst, stramme opp hud, fjerne rynker og uønskede tatoveringer, for å nevne noen. Og da dukker det opp endel spørsmål hos meg: Hvordan kan en laser brukes til dette? Hva skjer egentlig i huden? Er det noen risiko forbundet med dette? Og ikke minst; kan man stole på klinikker som tilbyr laserbehandling? Jeg har med meg to gjester som skal få svare på dette.
00:01:28:12 - 00:01:59:20
Den ene er Jan Cezary Sitek, seksjonsleder ved hudavdelingen ved Rikshospitalet, og spesialist i hudsykdommer. Du har også mye praktisk erfaring med bruk av laser i ditt arbeid på sykehuset. Og den andre er Hilde Skjerdal, som er fysiker og jobbe med lasere og optisk stråling hos oss i DSA. Velkommen til dere begge to.
Jan Cezary Sitek:
Tusen takk.
Hilde Skjerdal:
Takk.
Hallfrid:
Aller først så må vi ta en helt kort innføring for oss som verken er fysikere eller hudleger. Hva er egentlig en laser? Hilde, du kan kanskje svare på det?
00:02:03:24 - 00:02:26:13
Hilde:
En laser er lys, og det er da lys i bare én farve. For lyset vi ellers har rundt oss er gjerne en blanding av ulike farver. Men i lasere så er det bare da den ene farven man vil bruke som kommer ut. Og det kan også være stråling, som infrarød stråling og UV-stråling, som da ikke synes, som er da rett ved siden av det synlige spekteret. En veldig avgrenset og smal stråle som kommer ut, og det vil si at det er mye intensitet i det ene punktet da, for den strålen sprer seg på en måte ikke like med som annet lys. Og det er det at det er veldig mye intensitet, eller mye effekt i det lille punktet, som vi utnytter når vi bruker lasere.
00:02:45:21 - 00:02:48:10
Hallfrid:
Finnes det ulike typer lasere også?
00:02:48:12 - 00:03:07:17
Hilde:
Ja, det gjør det. Det fins mye forskjellig styrker på lasere for eksempel. Man bruker jo laser i strekscannere og DVD-spillere, og til rustfjerning og å skjære i stål, så det er veldig mye forskjellig man bruker lasere til. Og da er de klassifisert i ulike klasser fra 1 til 4, hvor 4 er de sterkeste laserne. Og klasse 3B og 4 er vel de laserne som vi skal snakke om i dag, som er da de sterke laserne som da brukes til hudbehandling.
00:03:16:14 - 00:03:36:03
Hallfrid:
Ja, hudbehandling er jo stikkordet i dag. Jan, du er jo hudlege og har mye kunnskap og erfaring med bruk av lasere i medisinsk behandling. Det er jo en skillelinje her mellom medisinsk og kosmetisk behandling, så det kan vi gjerne komme tilbake til etter hvert. Men kan du først si litt om hva brukes lasere til i medisinen i dag?
00:03:36:05 - 00:04:05:01
Jan:
Ja, vi som jobber i det offentlige og behandler pasienter som har mer medisinske tilstander. Vi bruker jo lasere blant annet ved medfødte fødselsmerker. Og det kan være fødselsmerker som enten består av blodårer, da er de jo gjerne rød, eller de kan bestå av for eksempel pigment, altså det som gir brunfarge i huden. Og da har de ofte en brunfarge eller gråbrunfarge. Så det er to klassiske tilstander vi behandler. Vi behandler også uønsket hårvekst i ansikt. Dersom denne hårveksten skyldes andre sykdommer, gjerne hormonsykdommer som forårsaker en betydelig økt hårvekst. Og da primært hos kvinner. Og så kan vi også behandle tilstander som kan oppstå etter uhell, ulykker, skader hvor man for eksempel faller og skraper opp huden i asfalt eller i sand. Også etterlates det rester av da for eksempel asfalt i huden etter at huden har grodd, og dette kan gi misfarging i huden. Som da en annen type laser igjen kan brukes på.
00:04:56:08 - 00:05:05:12
Hallfrid:
Men kan du si litt, hva er det som konkret skjer i huden når man bruker laser til alle disse typene behandlinger? Hvorfor kan man bruke laser til dette?
00:05:05:14 - 00:05:31:13
Jan:
Ja, det er jo egentlig noe av det som gjør dette med laserarbeid spennende og morsomt også. Fordi som Hilde sa så fins det ulike typer lasere som har ulike typer lys og farge på lys, og det som på en måte kjennetegner hver enkelt lasertype er at de ofte er effektive ved da en type bestemt misfarging i hud. Sånn at noen lasere, når vi da sender laserlyset inn i huden, så tas den energien som finnes i lyset opp av for eksempel blodceller. Da må vi bruke en såkalt blodkarslaser, og da tas energien opp i egentlig det som kalles hemoglobin i blodet vårt. Og så ved at energien tas opp der, så kan vi ødelegge blodkaret, mens med en annen type laser som da bruker en annen bølgelengde, så kan vi for eksempel sende inn en tilsvarende lysstråle i huden. Også er det kanskje et mørkt pigment som tar opp energien, og dette er helt avhengig av at det er riktig bølgelengde som passer til den fargen, og på en måte det man skal angripe i huden. Så det gjør nettopp at laser er en rekke forskjellige maskiner som benyttes, som tilpasses egentlig hver enkelt sykdom.
00:06:36:00 - 00:06:42:24
Hallfrid:
De behandlingene som gjøres med laser, er det sånn at det ikke fins andre alternativ? Er laser eneste alternativ her?
00:06:43:01 - 00:07:09:01
Jan:
Det er i hvert fall veldig ofte det klart beste alternativet, fordi hvis vi bruker laserne på en riktig måte, så kan vi bedre tilstanden, det vil si blekne for eksempel rødmen, eller blekne det sorte partiet i huden. Uten at det oppstår skade i huden ellers, sånn at vi unngår å få arr. Alternativet kan jo for så vidt være å kanskje strålebehandle, faktisk, eller å gjøre kirurgi da. Å skjære. Men da er det jo en helt annen, hva skal vi si, et helt annet sluttresultat. Med tanke på for eksempel arr. Så det er jo laserens kanskje aller største fordel. Det er at vi kan få gjort mye uten at man ser noen negative konsekvenser av det. Men det forutsetter at laserne brukes på en riktig måte, og det vil si at man er god og har erfaring med å veie effekt. For vi må gi høy nok dose, men samtidig ikke gi så høy dose at vi kan skade huden. For det kan også skje med laser.
00:08:01:14 - 00:08:22:11
Hallfrid:
Vi har jo sett en del medieoppslag, blant annet, de siste årene, og om personer som har fått skader etter laserbehandling hos private klinikker først og fremst, det er vel det det har dreid seg om. Og mange har jo fått permanente skader. Først og fremst brannskader. Så vi må jo snakke om den risikoen og utfordringen som er knyttet til laserbehandling, som du så vidt nevner her. Spørsmålet mitt er da: Hva slags risiko er det som er forbundet med bruken av laser til hudbehandling?
00:08:28:02 - 00:08:51:14
Jan:
Ja, altså, siden da laserlyset jo.. man kan tenke på laserlyset som veldig potent energi. Så vet vi at med en gang vi utsetter, i dette tilfelle huden da, for energi, så er det jo bare å tenke på for eksempel en solforbrenning. Det er jo også det at man utsettes for UV-lys som da, det blir for mye på for kort tid, og så blir man solbrent, så det er jo en uønsket hendelse da. Og det samme kan skje med lasere, at vi kan, med manglende kunnskap, manglende erfaring, manglende forståelse for på en måte, alle faktorene som må tas med i betraktning, så kan vi da risikere at vi påfører pasienten da, eller den som oppsøker laserbehandling, skade på huden. Og det skjer nettopp ved at hvis energien blir for høy i forhold til det som vevet tåler, som huden tåler, så vil jo den energien da ikke bare kunne gjøre det vi er ute etter, men også skade hudceller rundt oss, i det området der hvor laserstrålen traff, sånn at man kan få en slags forbrenningsskade da, kan godt kalle det det. Det er rett og slett at energien blir for høy i forhold til det huden tåler. Og da kan det typisk, for lasere, som oftest så virker lasere veldig overfladisk i huden. Vi snakker liksom om millimetere. Og da vil som oftest skadene skje høyt opp i huden og kunne vise seg som blemmer, sårdannelser, og hvis skaden er dyp nok, så vil jo det kunne tilhele med arr, og det kan også etterlate pigmentforandringer. For eksempel at man får mørke flekker i etterkant, eller også hos noen pasienter, at det faktisk blir lyse flekker hvis man er for eksempel mørkhudet. Sånn at det bli synlige forandringer etter behandlingene som man da skulle ha unngått.
00:10:31:11 - 00:10:35:21
Hallfrid:
Er det mulig å unngå skader helt, eller vil det alltid være en viss risiko?
00:10:35:22 - 00:10:49:14
Jan:
Det er alltid en viss risiko. Det gjelder uansett om man gjør dette på et sykehus eller privat, så er det alltid en risiko for at man kan feildosere. Det er det.
00:10:49:16 - 00:10:56:14
Hallfrid:
Men er det mer risikabelt for noen enn for andre? Du nevner jo det med mørk og lys hud, for eksempel. Er det en faktor?
00:10:56:16 - 00:11:21:19
Jan:
Generelt så kan vi si det sånn at jo lysere hud du har, jo mindre ved risiko for skade er det. Og jo mørkere hud du har, jo større risiko er det. Så vi har på en måte det vi kaller et litt sånn smalere spekter av doser vi kan bruke på mørk hud. Det er lettere å overdosere, og det er også lettere å underdosere. Det vi si at vi er så engstelige kanskje, at vi gir for lav dose, og da blir det ingen effekt. Men man kan faktisk få bivirkningene likevel. For av og til så er det sånn at man nesten må påregne å kunne få noe mørkere hud for eksempel etter laserbehandling, så da er det kanskje også et spørsmål om det er riktig å gi behandlingen i det hele tatt. Og det er jo sånne ting som den som skal gi laserbehandlingen må ha kunnskap om, og også kunne formidle til de som oppsøker det. Så for eksempel de med ordentlig mørk hud, for eksempel, typisk fra det afrikanske kontinent og den slags. Der er det ofte veldig vanskelig å behandle uten at det blir en enda mørkere hudpartier. Så da er det av og til at vi for eksempel sier at her fraråder vi behandling på medisinsk grunnlag. Hadde det vært en pasient med samme tilstand med en lys hudtype, så hadde vi kanskje behandlet. Det må man ta høyde for og forklare godt, selvfølgelig. Det er medisinske årsaker til at man da unngår å gi laserbehandling.
00:12:31:15 - 00:12:34:09
Hallfrid:
Kan det være andre grunner enn hudfarge?
00:12:34:11 - 00:13:00:23
Jan:
Ja, det kan det, har jo selvfølgelig noe med, for eksempel hvor i huden det man ønsker å behandle ligger da. Det vil si i hvilken dybde. En veldig vanlig sykdom vi møter på det er som sagt sånne fødselsmerker som man har fra før fødselen av. Og da er det viktig at disse fødselsmerkene sitter ganske overfladisk i huden for at vi skal kunne ha nytte av laser. Hvis de ligger dypere, for det fins også fødselsmerker som ligger litt dypere, så vil effekten være vanskeligere å oppnå. Og igjen, det kan være verdt å forsøke, men det bør opplyses om. Så beliggenhet og også for eksempel diameter på blodkarene, størrelsen på pigmenter vi skal prøve å behandle, og også fargen, ikke hudfargen man har sånn ellers, men fargen på det området man skal forsøke å behandle, er det veldig, la oss si, lyserødt eller dypt lillarødt, så vil det også kunne ha noe å si.
00:13:42:06 - 00:14:03:04
Hallfrid:
Og nå skal vi jeg gå videre og snakke litt om, ja hva skal man si, pasient eller kunde eller bruker, skal tenke på hvis man vurderer å gå til en privat og få utført laserbehandling. For det du snakker om nå, er jo mye som er viktig at en behandler skal vite. Og som vi allerede nevnte, så har det skjedd en voldsom økning i tilbydere av hudbehandlinger privat som involverer laser. Og da lurer jeg på, kanskje du Hilde kan si litt om: Hvordan er det - hvem kan starte opp et sånt tilbud? Kan hvem som helst gjøre det?
00:14:11:09 - 00:14:37:18
Hilde:
Det er jo et regelverk som ligger i bunn her, som er Strålevernforskriften. Og der står kravene, og det er krav om at alle som da skal tilby laserbehandling skal ha en ansvarlig lege som er tilknyttet virksomheten, og at de som utfører behandlingen skal være autorisert helsepersonell. Så er det også krav om at man skal, hvis man da har sterke lasere, klasse 4 eller IPL, som er et intenst pulset lys, som brukes litt i samme typer behandlinger. De skal meldes til DSA, i det elektroniske meldesystemet. Så sånn for vi oversikt over hvem som har de ulike kildene, eller ulike laserne. Men man må også ha en strålevernkoordinator i virksomheten sin. Ensom har litt oversikt over kildene, eller laserne, og at de er i god teknisk stand, at den er mulig å få målt, at det faktisk kommer riktig dose fra laserne. Man ikke nødvendigvis må gjøre dette selv da, men at man kan ringe noen som får kontakt med. Noen som har kompetanse på dette og kan komme og måle laseren, at dosen er riktig og at de er i god stand, så at man vet hva man gir kundene. At den ikke har enten for lav eller for høy dose. Så er det jo denne ansvarlige legen. Den skal jo kunne tilkalles hvis det er noe unormalt, og skal gjerne gjøre en vurdering før og etter behandling da. Om du har en hudtype, om laserbehandlingen funker for deg. Det er vel ikke alle hud- og hårkombinasjoner som gjør at det har så god effekt for eksempel, hvor stor dose du trenger for å få fjernet hår eller andre behandlinger. Men du må være helsepersonell for å betjene apparatet sånn at du kan på en måte vurdere om det har skjedd en skade.
00:15:49:15 - 00:15:57:24
Hallfrid:
Men du sier det skal være en lege tilknytta klinikken? Men det er ikke en lege som nødvendigvis står og bruker apparatet på pasienten?
00:15:58:01 - 00:16:20:11
Hilde:
Nei, det er det ikke. Den som bruker apparatet, må være helsepersonell. Autorisert helsepersonell da, så det er jo disse som har et autorisasjonsnummer, og det er litt ulik type utdannelse som kreves for å få det. Men både legen og helsepersonellet som utfører dette må ha kompetanse om strålevern, og også ha kompetanse om apparatet de bruker. Så hvem som helst, hvilket som helst helsepersonell eller hvilken som helst lege, kan ikke være ansvarlig lege eller utførende helsepersonell. Så man må ha riktig kompetanse for å ha lov til å gjøre dette, og man må også vurdere om det er berettiget, denne behandlingen, og optimalisere. Det vil jo si, sånn som Jan snakket om, at man må ha tilstrekkelig dose for at det er noen effekt, men ikke så mye at det blir en skade.
00:16:44:19 - 00:16:46:24
Hallfrid:
Hva vet vi om bransjen i dag da?
00:16:47:01 - 00:17:09:16
Hilde:
Vi har jo en oversikt, eller skal helst ha en oversikt, over klasse 4-laserne og IPL-ene, for de skal være meldt inn til oss. Men det avhenger jo av at de som driver klinikkene vet at de skal melde inn til oss. Vi vet jo at det er økt en del. Vi vet det er mange som tilbyr. Det er jo bare et lett Google-søk, så ser man jo at det er mulig å få laserbehandlinger ganske mange steder. Vi håper jo at de fleste vet om regelverket, men vi har jo ikke noe tall på dette, om hvor mange som vet eller ikke vet om regelverket vårt. Så vi håper jo at man da søker informasjon og leser igjennom strålevernforskriften og ser regler som gjelder for behandling, eller tilsiktet eksponering av mennesker når man skal begynne med laserbehandlinger.
00:17:36:07 - 00:17:40:09
Hallfrid:
Men gjør vi noe spesielt for å følge opp bransjen? Har vi noen mulighet for å…?
00:17:40:09 - 00:18:04:14
Hilde:
Vi kan dra på tilsyn. Da kan vi møte opp fysisk, for eksempel, hos en virksomhet, enten varslet eller uvarslet, og se om de følger de kravene som vi har i strålevernforskriften. Som da at de skal ha meldt laseren i meldesystemet vårt, at de har gjort en risikovurdering og at de har verneutstyr på plass, som for eksempel briller til pasienten, som da er tilpasset bølgelengden de bruker, at de har tildekket reflekterende flater og at de har tilknyttet en lege. Og at det er helsepersonell som jobber i virksomheten. Så vi kan dra ut og se, eller vi kan sende et brev og be om opplysninger om at ja, for å få se systemet deres, om de vet om regelverket. Om de følger regelverket.
00:18:21:02 - 00:18:27:04
Hallfrid:
Hva bør man som kunde tenke gjennom da, hvis man skal å få utført en laserbehandling hos en privat tilbyder?
00:18:27:06 - 00:18:55:06
Hilde:
Du må i hvert fall sjekke at det er helsepersonell i virksomheten, og at de har en tilknyttet lege. Det kan være viktig å vite. Så er det også greit å vite at, hvis det nå skal skje en uønsket hendelse, eller at du blir forbrent, så har virksomheten en plikt til å varsle DSA innen tre dager om hendelsen. Det viktigste er jo selvfølgelig at den som da bli forbrent får helsehjelp. Men jeg vil også si at kunden selv kan sende en melding til DSA, for å fortelle oss at det er skjedd en uønsket hendelse, så kan vi også følge opp det, dersom virksomheten selv ikke sier ifra.
00:19:03:14 - 00:19:08:14
Hallfrid:
Men har virksomheten noe ansvar hvis det oppstår en skade, bortsett fra å melde fra til oss?
00:19:08:16 - 00:19:24:06
Hilde:
Det er jo en lege som skal være ansvarlig for behandlingen, så det er jo også… De må også sørge for at den får tilstrekkelig helsehjelp, hvis det nå skulle være behov for det. Og hvis det er øyeskader, det er noe vi er ganske oppmerksomme på når det kommer til lasere, så må man jo komme seg til øyelege da.
00:19:24:06 - 00:19:28:11
Hallfrid:
Får vi mange slike meldinger i året, om skader?
00:19:28:13 - 00:19:50:13
Hilde:
Nei, det gjør vi ikke. Vi får gjerne litt gjennom media. Da kommer det kanskje noen saker, i lokalaviser eller forskjellige. Og da kanskje i etterkant av det, kommer det kanskje noen meldinger til oss. Og det hender jo også det kommer noen selvfølgelig meldinger fra, enten de som har blitt utsatt for en skade eller noen som vet om noe. Det hender det at vi får meldinger om. Men det er lite varsler til oss, det er det.
00:19:54:10 - 00:19:57:18
Hallfrid:
Er det grunn til å tro at det kan være mørketall her da?
00:19:57:20 - 00:20:06:03
Hilde:
Vi har jo ikke noe tall på det, så vi oppfordrer jo alle til å si ifra hvis det skulle har skjedd noe, så får vi en bedre oversikt over det.
00:20:06:05 - 00:20:10:17
Hallfrid:
Har du inntrykk av at tilbyderne kjenner til regelverket og hvilke krav som stilles?
00:20:10:19 - 00:20:26:06
Hilde:
Vi har vel ikke tall på det heller, så vi er usikre på det. Vi håper selvfølgelig at mange vet om det, at de vet at det skal være en ansvarlig lege og helsepersonell. For det er jo, som vi vært inne på, en risikofull behandling. Det er jo ikke risikofritt å bruke laser på hud.
00:20:26:08 - 00:20:35:19
Hallfrid:
Du nevnte så vidt isted, Jan, at det dere også ser tilfeller av personer som har fått en skade som kommer til dere. Kan du si litt mer om det? Skjer det ofte?
00:20:35:21 - 00:20:59:23
Jan:
Nei, jeg syns ikke det skjer ofte. Hvis vi tar utgangspunkt i det volumet vi tror foregår der ute. Dette er jo lasermaskiner som jo selges av noen få leverandører. Som for eksempel når vi kjøper ny lasermaskin, så har vi jo en anbudsrunde, så vi ser jo at det da er jo de samme firmaene som selger. Så det jeg liksom tenker på, er det noen mulighet for å jeg legge inn noe der? At når man selger en maskin, så har de ulike firmaene som selger da en slags plikt til å kanskje vedlegge noe informasjon rundt dette. Fordi jeg tror at det er mye vanskeligere å nå fram til alle laseretilbyderne, som vi heller ikke har noen oversikt over. Jeg tror det er mye vanskeligere å nå fram til dem. Men siden kjøpet av lasermaskiner gå via noen få forhandlere, så kunne jo det vært en mulighet da. Å nettopp nå ut med informasjonen.
00:21:35:22 - 00:21:45:05
Hallfrid:
Nå toucher jo du inn på et egentlig ganske viktig spørsmål her: Er denne bransjen som tilbyr behandling med laser godt nok regulert? Eller burde vi gjort noe mer her?
00:21:45:07 - 00:22:07:06
Jan:
Jeg kan jo bare, hva skal vi si, si hvilke erfaringer vi gjør oss. Og vi ser jo at for å bli en god og trygg laserbehandler, så trenger du jo kunnskapen, du må forstå litt hva du driver med. Du må forstå alle variablene, altså alle de forholdene som må tas med i betraktningen før du velger å behandle noen. Og så trenger du praktisk erfaring. Og det tar tid hos oss. Våre leger som utdannes hos oss, de får ikke lov til å ha sine egne økter før etter ganske lang opplæring. Og da tenker jeg at når dette er overlatt så til tilfeldighetene der ute, så er jeg redd at mye av laserbehandlingen enten er for lite effektiv rett og slett, at man kanskje er på en litt mer sånn sikker… man behandler det litt for, hva skal man si, man tør ikke å gi gode, høye nok doser. Det vet vi blant annet fordi når vi har maskiner hos oss, så har de ofte standardinnstillinger som fabrikkene har laget, som på en måte skal være trygge og gode. Men vi ser jo at for å få en reell effekt, så må vi ofte utenom de standardinnstillingene. Jeg vet ikke hvordan dette foregår der ute, men det er klart at, det kan hende man underbehandler – behandler for dårlig. Ellers så kan det også være dette som jo er kanskje mer alvorlig, dette at man ikke helt kjenner begrensningene og skyter for hardt da, for å si det sånn. Gir for høye doser. Så for oss så framstår dette uregulerte lasertilbudet, som jo vokser, som veldig uoversiktlig. Og det syns vi er uheldig.
00:23:37:14 - 00:23:42:12
Hallfrid:
Hva tenker du, Hilde? Kan man se for seg at det burde vært noe strengere regulering?
00:23:42:14 - 00:24:09:05
Hilde:
Det er jo en regulering, så problemet er vel om den er godt nok kjent og om den følges, tenker jeg. Og selvfølgelig også da kompetansen der ute. At man har god nok kompetanse om både strålevern og hvordan man bør bruke apparatet, sånn at det får den effekten det skal. Så håper vi også da at de forhandlerne som selger de apparatene informerer, og også gjerne har en serviceavtale med de de selger til. Men vi tror jo også at, hvis det blir kjøpt en del maskiner fra utlandet via internett, og da tenker vi at det er mye verre å nå frem til de som da tilbyr behandlinger med apparater kjøpt over nettet.
00:24:22:19 - 00:24:28:21
Hallfrid:
Har vi sanksjonsmuligheter? Kan vi dra ut og inndra laseren til noen vi har fått et varsel mot?
00:24:28:23 - 00:24:48:12
Hilde:
Det kan vi nok. Vi kan i hvert fall, hvis det er akutt helsefare, så mener jeg at vi kan inndra den laseren. Vi kan også ha virkemidler som tvangsmulkt, sånn at hvis du ikke bedrer dette forholdet innen så så lang tid, så begynner det å løpe en bot. Og man kan vel også da anmelde hvis det skulle være så ille. Så det er virkemidler som vi kan bruke.
00:24:51:04 - 00:25:01:01
Hallfrid:
Jeg har et spørsmål som egentlig går til dere begge to: Ville du selv gått til en privatklinikk og fått utført en laserbehandling? Jan, du kan jo få starte?
00:25:01:03 - 00:25:24:22
Jan:
Jeg vet om private laserklinikker som jeg stoler på. Vi får pasienter til oss, som vi konkluderer med at vi ikke har noe tilbud om behandling, av ulike årsaker. Det kan være at det, hva skal vi si, at sykdommen ikke er blant de vi behandler eller at vi ikke har den lasermaskinen som trengs for akkurat den forandringen. Og da vet jo vi om noen klinikker som vi har erfaring med opererer bra. Men det er et lite antall. Så om jeg ville ha oppsøkt en klinikk privat? Det er mulig, men da ville jeg vært veldig nøye med hvem jeg ville gått til, og inkludert det Hilde tar opp, at det må på en måte være en seriøs aktør, og det er litt viktig. Når man ser på reklamene på nettet for de ulike laserklinikkene, så ser jo alt like shiny og glossy ut, liksom. Man er god på markedsføring. Men det er jo til slutt ikke det som gjelder. Det er jo kunnskapen og erfaringen til de du kommer, og hvordan, hvor seriøse de er, som egentlig teller. Og et annet aspekt er jo for eksempel, altså at når pasienter kommer til oss så prøver jo vi å bruke hver time så effektivt som mulig, sånn at pasienten skal få en vellykket behandling på så få behandlinger som mulig. En privatklinikk vil jo av og til også ha.. vil ikke ha det samme, kanskje, insentivet. Fordi de ønsker jo å fortsette å kunne ha pasientene til flere behandlinger, fordi det er en annen økonomisk modell som ligger bak. Og det er også litt viktig å være klar over, at de som oppsøker private klinikker etterspør kanskje på den første konsultasjonen, da, på det første møtet, liksom. Hva kan jeg forvente? Hvor mange tror du jeg trenger? Ikke sant. At man spør de spørsmålene før man velger å starte. Det vil jeg kanskje råde. Det ville jeg ha gjort.
00:27:03:00 - 00:27:04:03
Hallfrid:
Du da, Hilde?
00:27:04:05 - 00:27:33:15
Hilde:
Jeg ville nok undersøkt nøye hvem jeg hadde gått til? Så godt man kan klare å undersøke selv. At de er klare over regelverket, og at de har lege i nærheten som de kan konsultere. Og når man da kommer dit; se litt hvordan de da går frem, om de tester at behandlingen virker, kanskje, litt først. Eller om de bare går rett på og går for en standardinnstilling man kanskje ikke er helt sikker på om virker eller ikke. Man kan jo stille spørsmål underveis i behandlingen, tenker jeg, og vurdere litt om de virker som de er profesjonelle, om de kan det de driver på med.
00:27:43:20 - 00:27:52:01
Hallfrid:
Ja, for det finnes ikke noen sertifiseringsordning, ikke sant? Det er ikke noen bransjeoversikt man kan bruke som et utgangspunkt for å finne en seriøs aktør?
00:27:52:05 - 00:27:59:11
Hilde:
Nei, det er det ikke. Så man må nok stole på seg selv og gjøre gode undersøkelser, før man da går til en laserbehandler.
00:27:59:13 - 00:28:05:05
Hallfrid:
Men det er ingen av dere som vil fraråde å dra til behandling utenom det offentlige?
00:28:05:07 - 00:28:22:00
Jan:
Nei, det tenker jeg, det er det ikke noe grunn til. Man skal kunne stole på at man får god hjelp, men jeg tror det er lurt å stille de spørsmålene både før og underveis, og vite at det fins ulike, kanskje nivåer da, på kompetanse og erfaring der ute.
00:28:25:00 - 00:28:58:29
Hallfrid:
Du har hørt på «Sikre kilder», en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Hvis du liker podkasten vår, blir vi glad hvis du deler den med folk du kjenner. Trykk gjerne på følg- eller abonner-knappen der du fant denne episoden, så får du beskjed når det kommer nye episoder. Har du noe på hjertet, tar vi gjerne imot ris eller ros på e-post til kommunikasjon@dsa.no. Vil du vite mer om temaet lasere? Gå inn på dsa.no/laser-og-lys for mer informasjon.